Loading
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sender ut helt ulike signaler i klimapolitikken og har mye å snakke om fram mot 2021.
SV går i sitt alternative budsjett for 2020 inn for å øke flyavgiftene, øke CO2-avgiften med 50 prosent og ikke minst øke den symboltunge diesel- og bensinavgiften med henholdsvis 75 og 50 øre.
Sp, som la fram sitt budsjettforslag tirsdag, vil derimot kutte strømavgiften og redusere diesel- og bensinavgiften med henholdsvis 35 og 15 øre.
Ap er ikke enig med noen av dem og legger seg på regjeringens linje om drivstoffavgiftene. Partiet nøyer seg dessuten med å øke CO2-avgiften med 7 prosent.
Verken Ap eller Sp vil gjøre endringer i rammevilkårene for oljenæringen, mens SV vil avskaffe hele leterefusjonsordningen, kutte statlig oljeleting og bruke færre offentlige kroner på oljeforskning.
Også når det gjelder et eventuelt samarbeid med MDG etter 2021, skiller de tre partiene lag: Sp sier nei til MDG, SV har åpnet for bredt samarbeid på rødgrønn side, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre foreløpig ikke har avklart partiets standpunkt.
I Ap pågår det en intern debatt om klimapolitikken, og Støre jobber iherdig for å få med seg fagbevegelsen. Selv om Aps alternative budsjett handlet om en mer aktiv klimapolitikk, ble det også lagt stor vekt på jobbskaping og industrisatsing. Samtidig er Ap mer forsiktig enn SV i sine klimapolitiske grep.
SV-leder Audun Lysbakken erkjenner at det er avstand både til Ap og Sp i klima– og miljøpolitikken. Han advarer imidlertid mot en «symboldebatt» om avgifter.
– Du kan øke CO2-avgiften og gjøre det dyrere å forurense, og samtidig sørge for at folk med lave og vanlige inntekter sitter igjen med mer, sier han til NTB, med henvisning til Sp.
For å få til det vil SV kombinere klima– og miljøtiltak for totalt 11,4 milliarder med skattekutt for folk med lave eller middels inntekter.
Sps klimapakke har til sammenligning en ramme på 2,3 milliarder, mens partiet bruker 3,7 milliarder på avgiftskutt.
Sps viktigste klimatiltak er fangst og lagring av CO2, mer aktiv bruk av skogen, klimasmart matproduksjon og nei til økt avgift på biodrivstoff. Både Ap og Sp vil bruke 1 milliard på et CO2-fond for næringslivet.
– Det er en jordnær, praktisk miljøpolitikk som faktisk løser problemet, sier Vedum.
Men mens både Ap og SV brukte mye tid på klima da de la fram sine budsjetter, er ikke temaet nevnt med et ord i innledningen til Sps budsjett. Partiet har kalt sitt klimakapittel «fra symbolpolitikk til politikk som virker».
Både Høyre og Frp peker gjerne på den rødgrønne splittelsen i klimapolitikken.
– Vedum ønsker å senke veibruksavgiften på bensin med 15 øre. I hvilket univers tror han at han vil klare få det til med partier som SV, som vil øke med 1,5 kroner per liter, og MDG med 5 kroner? spør Frps finanspolitiske talsperson Sivert Bjørnstad.
Hans kollega fra Høyre, Henrik Asheim, mener SVs budsjett viser hvor stort spriket er på venstresiden.
– SV øker drivstoffavgiftene med 2 milliarder kroner, mens Sp vil redusere dem med nesten 1 milliard, sier han til NTB.
– SV vil kutte massivt i veibygging i distriktene, noe jeg ikke tror Vedum er spesielt begeistret for. Resultatet er at du ikke aner om du får SVs eller Sps avgiftspolitikk, mener Asheim.
Opposisjonens alternative budsjetter har liten reell politisk betydning utover å synliggjøre deres satsingsområder.