Kan vi bygge plattformer i Norge?

Kronikk av Idar Martin Herland, elektriker i Statoil og lokal tillitsvalgt for SAFE

Diskusjonen har gått i mange år: Hva er det mulig å bygge i Norge?

Vi mangler vel både det ene og det andre? Vi må jo sette det meste bort til Asia? Eller? Debatten blusset skikkelig opp igjen da Rystad Energy kunne vise at prosjekter bygget i Asia de siste årene har blitt 70 milliarder dyrere å bygge enn om de ble bygget her hjemme. For øvrig nettopp slik kritikerne mot utflagging har hevdet hele tiden.

Et konkret prosjekt som har fått mye fokus, er Goliat-plattformen til ENI. Antageligvis representerer den en ekstra regning for skattebetalerne på bortimot 20 milliarder, noe som trolig kunne vært unngått ved å bygge her hjemme.

Men er det mulig å bygge så store plattformer her hjemme? Har vi tilstrekkelig kompetanse, tørrdokkapasitet og ikke minst – politisk vilje til å gjøre det? La oss starte med å se litt på fakta.

Goliat-plattformen er den største og mest komplekse sirkulære FPSO (flytende produksjonsenhet) som noen gang bygget. Den er 75 meter høy, og skroget måler 44 meter i høyden. Selve skroget måler 90 meter i diameter, og prosessdekket er 107 meter i diameter. Hele flyteren veier 59.400 tonn.

På tidlig 70- tall, FØR vi var blitt en oljenasjon, bygget vi ut Ekofisk-feltet. Blant annet Ekofisk Tanken. Her er litt fakta hentet fra Store Norske Leksikon sine nettsider:

Ekofisk T er en kombinert plattform og lagertank i betong. Den består av ni sylindriske betongtanker som hviler på et fundament og er omgitt av en gjennomhullet bølgebrytervegg. Ovenpå tankene er det montert et ståldekk som bærer prosessutstyr. Den er 92 m i diameter, 82 m høy og veier 235 000 tonn. Tankene rommer 135 000 tonn (1 mill. fat) råolje. Byggingen begynte i en tørrdokk i Jåttåvågen mellom Sandnes og Stavanger, og ble fullført i Hillevågen ved Stavanger. Tanken ble senere slept ut til Ekofisk og senket ned på bunnen (1973).

Altså er den gamle Ekofisk tanken vesentlig større enn Goliat FPSO-en. I volum er den altså cirka dobbelt så stor, og veier nesten fire ganger så mye. Den bygget vi her hjemme allerede før vi vi ante hva vi holdt på med. Ikke fordi vi visste at vi kunne. Men fordi vi ville! Den gang hadde vi politisk vilje til å pålegge utbyggerne å følge norsk lov! Punktum!

I dag gjør selskapene som de selv vil. De har ikke samfunnsansvar øverst på agendaen. Hva politikerne våre egentlig vil, er det vel ingen som vet. Aller minst dem selv.

Men hva annet har vi bygget her hjemme? Det er en ganske imponerende liste. Her kan nevnes Ekofisk, Statfjord A, B og C. Gullfaks A, B og C. Osebergfeltet, Heidrun og ikke minst Troll A.

Her er litt fakta om sistnevnte:

Trollfeltet ble offisielt åpnet på nasjonaldagen 17. mai 1995 med gassplattformen Troll A. Byggingen ble tildelt entreprenørselskapet Norwegian Contractors i mars 1991 for Norske Shell, som var operatør i utbyggingsfasen, og blir regnet som et av de største ingeniøroppdragene gjennom tidene. Det er også den største menneskeskapte konstruksjonen som er flyttet på jordens overflate noensinne.