Værrelaterte forsinkelser og avbrudd av operasjoner offshore er vanlig. Helikopterflyvninger er ett av flere eksempler. Med lokal værradar kan man definere trygge værvindu, noe som i betydelig grad kan bidra til økt sikkerhet og reduserte kostnader.
I dag er det de landbaserte værradarene som benyttes for værobservasjoner og – prognoser for norsk sokkel. Norskekysten dekkes av totalt ni værradarer. Seks av disse dekker områdene mellom land og offshoreinstallasjonene. Utfordringen er at de fleste plattformene ligger helt i utkanten av eller til og med utenfor værradarenes maksimale rekkevidde.
Landbaserte værradarer dekker ikke norsk sokkel
Enhver radars optimale deteksjonsrekkevidde er betydelig kortere enn den maksimale rekkevidden. I praksis betyr dette at utviklingen av værforholdene ute på installasjonene ikke kan observeres, men må beregnes. Under risikovurderingen for operasjoner offshore må den lave nøyaktigheten i værprognosene tas hensyn til. Man må planlegge med større sikkerhetsmarginer og forberede for forsinkelser og avbrudd.
Når data fra en lokal værradar inkluderes i analysen som resulterer i prognoser, oppnås en langt høyrere nøyaktighet. Man får dermed en bedre definisjon av potensielle værvindu som vurderes for en operasjon.
Bildet viser dagens værradardekning ut mot installasjoner på norsk sokkel. De brune ringene angir værradarenes maksimale rekkevidde. Grønne ringer angir optimal deteksjonsrekkevidde med tanke på relevans for å vurdere værrelatert risiko for kritiske operasjoner.
Jordkrumning og distanse bidrar til dårlig dekning
Som en naturlig konsekvens av jordkrumningen og distansen ut til plattformene, havner observasjonsområdet for de landbaserte radarene flere kilometer over havoverflaten.
– Værradarene må være vinklet slik at radarstrålene unngår å treffe bakken eller fjell. Det betyr at vi må skyte en halv grad oppover. Da får vi ikke fullgod oversikt i Nordsjøen med dagens radardekning. I noen tilfeller treffer radaren nedbør som befinner seg 6-7 kilometer over bakken. Så høyt oppe er det veldig lite helikoptertrafikk, skyer og torden. Bygeskyer kan gi en hel del bry for helikopterpiloten, og det må vi prøve å unngå, sier Vegar Kristiansen i Meteorologisk institutt.
Jordkrumning og lang distanse ut til installasjonene gjør at deteksjonshøyden til landbaserte værradarer blir altfor høy. Installert lokalt på plattformen, har Furuno værradar riktig deteksjonsområde for å kunne observere de relevante væreforholdene.
Værtypene som skaper utfordring for helikoptertrafikken befinner seg typisk opptil cirka 3000 meter over havet. Dette er godt innenfor det optimale deteksjonsområdet til en lokal Furuno værradar. Observasjonsdata kan leveres kontinuerlig til Meteorologisk Institutt, som kan inkludere dette i sine prosesseringer for presentasjon av prognoser. Man oppnår dermed god oversikt over de store værsystemene, samtidig som man får nøyaktig og relevant lokal informasjon.
HTL – Helicopter Triggered Lightning – kan dette unngås?
Av værfenomener som kan skape problem for helikopterflyvninger i Nordsjøen er antakelig HTL det mest alvorlige. Det forteller Kenneth Eilertsen, produktansvarlig for værradar i Furuno Norge.
– For helikopterflyvninger på norsk sokkel inntreffer HTL i gjennomsnitt 2 ganger pr. år. HTL oppstår under spesielle værforhold der temperatur, vind og nedbør fører til høy elektrisk ladning i skyene. Det er helikopterets tilstedeværelse som utløser lynet. Det er selvfølgelig ønskelig å unngå flyvninger under disse forholdene, som setter sikkerheten til personell på spill og kan få store økonomiske konsekvenser.
Meteorologisk Institutt utarbeider og publiserer en indeks over estimert risiko for HTL. Varslingene inngår i beslutningsunderlaget for operasjoner offshore og legger føringer for gjennomføring, både planlagte og uforutsette.
På grunn av manglede lokale værdata er det lett for at områdene som ansees å kunne ha en risiko, blir unødvendig store. Her kan en lokal Furuno værradar presentere de faktiske forholdene og fungere som en viktig sensor for identifikasjon av HTL-områder. Dette vil bidra til bedre avgrensede områder, som igjen vil kunne øke helikopter-regulariteten.
Furuno værradar kategoriserer nedbør
Forholdene som gir risiko for HTL kan detekteres med Furuno Værradar og presenteres ved hjelp av en fargeskala.
Radarbildet er fra en Furuno værradar installert på Aksla, Ålesund. Furuno værradar WR-2120 identifiserer ikke bare reflektivitet (intensitet), men også form og størrelse på nedbøren. I kombinasjon med analyseprogrammet Furuno HydroClassAnalysis vil den bruke ulike radarprodukter for å identifisere hvilken nedbør-type skyene inneholder. Dette er viktig informasjon som kan være en aktiv del i fremtidens Helicopter Triggered Lightning Index (HTI).
Dagens lokale løsning gir ingen prognose
Gap-fillere i dagens løsning er lokale sensorer for blant annet vind, skyhøyde, sikt og temperatur. Dette er gode og nøyaktige spotmålinger som kontinuerlig observerer faktiske forhold. De gir imidlertid ingen informasjon om værvinduene og hvordan de utvikler seg. Dagens spotmålinger suppleres av satellittbilder av skyforhold, men disse kan ikke si noe om forholdene under det høyeste skydekket og kan dermed ofte bli irrelevante.
Eilertsen sier at dette kunne vært unngått. Furuno værradar er bare én kvadratmeter i omfang og kan enkelt plasseres ute på installasjonene. Disse hadde «fylt tomrommet» og gitt et både mer nøyaktig og pålitelig bilde på faktiske værforhold og hvordan det vil utvikle seg. Man hadde fått «fjernlys» som fjerner gapet som oppstår med dagens løsning. Da hadde det blant annet blitt mye enklere å definere operasjonsvinduer på en god måte.
– Med Furuno sine radarer, får man et vesentlig bedre beslutningsgrunnlag for å se hva som er gjennomførbart og ikke. Desto mer informasjon en pilot har tilgjengelig, desto enklere er det å ta trygge og nøyaktige beslutninger, avslutter han.
Kontakt Furuno Norge for mer informasjon.
Kenneth Eilertsen Produktansvarlig for Furuno Værradar
Kenneth Eilertsen har selv flere års erfaring som pilot og han er ikke i tvil.
– Det er helt avgjørende å ha kontroll på været for å kunne gjennomføre helikopterflyvninger innenfor trygge rammer. Nøyaktig værinformasjon er viktig for alle turer, men bedre dekning og pålitelig oversikt er kanskje enda viktigere for de ikke-planlagte avgangene eksempelvis for MEDEVAC, redningsoppdrag, kritisk reparasjon og vedlikehold og lignende, der man ønsker å forsøke å gjennomføre flyvning til tross for krevende værforhold.
