Den «grønne» norske oljen og gassen: Myte eller realiteter?

Blir norske politikere lurt av «myten om den grønne norske oljen og gassen», og hindrer dette en massiv investering i fornybar energi? Spørsmålet stilles av jusprofessor Knut Bergo ved Handelshøyskolen BI, som mener at norsk olje og gass i et livsløpsperspektiv gir utslipp som overgår oljesand og skiferproduksjon. Men bør Norge legge om eller ned petroleumsvirksomheten av den grunn?

Det er nok olje og gass i verden. Over 60.000 milliarder kubikkmeter påvist naturgass vil bli liggende i bakken, og av dette er 12.000 milliarder kubikkmeter russisk gass mens gjenværende påviste norske gassressurser er 2.300 milliarder kubikkmeter. Russerne ville ganske sikkert erstatte norsk naturgass om de fikk sjansen. Utfordringen er at utslippene ved produksjon og transport av russisk gass er opptil ti ganger høyere enn for norsk gass. Om denne ble fjernet fra markedet ville de globale klimautslipp kunne øke betydelig.

For oljens vedkommende er horisonten mer kortsiktig enn gass. Tilbudsoverskuddet er betydelig, og det synes å være bred enighet om at behovet for olje avtar sterkt etter 2030. Dersom produksjonen av norsk olje skal kuttes, slik Bergo antyder, er det er utfordring at norske oljefelt produserer i snitt 20 prosent gass, slik at også gassproduksjonen vil rammes. Det er selvsagt mulig å kutte produksjonen fra olje og gassfeltene med de høyeste utslippene, men det har hittil ikke vært på agendaen.

Professor Bergo mener at den ferske rapporten fra Wood Mackenzie, laget på oppdrag for Aker BP, svikter når rapporten ikke tar med utslippene fra oljeselskapenes leverandørkjeder (tier 3). Han hevder at disse utslippene er fem-seks ganger høyere enn tallene som Equinor oppgir for sine spesifikke utslipp. Og at bildet er det samme for andre oljeselskaper som benytter store plattformer, og betjenes av en betydelig støttenæring med store karbongassutslipp.

Professor Bergos tilnærming og metodikk virker akademisk. Han antar at shale oil i USA har lavere utslipp. Men hva med alt vannet som medgår til oppsprekking i brønnene? Hva med transportkostnadene med lastebiler og tog? Hvordan setter man tall på ikke planlagt oppsprekking med lekkasje av metan til jorder og innsjøer? Hvordan stiller man seg når utslippene fra tier 3 i fremtiden fortsetter, mens bedriftene jobber for andre industrier?

Oljeselskapene på norsk sokkel har brukt milliarder på elektrifisering og reduksjon av brenning av gass (fakling). Men mer må gjøres. Fra 2025 må oljeselskapene følge nye internasjonale regler og rapportere utslipp i verdikjeden.
Svaret kommer neppe umiddelbart, men det vil etter hvert danne seg et klarere bilde av de egentlige utslippene.

Norge står for 2-3 prosent av verdens produksjon av olje og gass, og det blir feil å sammenligne norsk sokkels utslipp med rimelig landproduksjon i Saudi Arabia. Man må se til andre områder med lignende driftsforhold, som Mexico-gulfen, og soklene utenfor Vest Afrika og Brasil. Deretter må det foretas en balansert vurdering, der utslipp er en av faktorene.