«Etter oljen»
Hva skal Norge leve av etter at oljen tar slutt? Spørsmålet har vært på agendaen i flere år. Det er åpenbart at behovet for olje og gass tar slutt en gang. Men ikke riktig ennå. Equinors toppsjef Anders Opedal signaliserte under ONS at selskapet vil holde produksjonen oppe til 2035, og investere 60-70 milliarder kroner årlig. Dermed er det såkalte Nordkapp-platået, som går rett ned i havet, flyttet nok en gang i tid.
Kommentar: Helge Keilen, redaktør, Offshore Media Group
I de mer enn 40 år jeg har fulgt norsk oljeindustri, har jeg minst fire ganger opplevd at depresjonen var så tung at toppsjefer kansellerte hele fremtiden for industrien. Spesielt ille var dette i 1999-2000, da oljeprisen duppet under 9 dollar fatet, og selv det The Economist spådde at prisen skulle ned i fem dollar og bli der lenge. Så ille var det at Oljeindustriens Landsforbund (OLF) fikk utarbeidet fire scenarioer for fremtiden. Det siste og mest alvorlige var bare en svart skjerm, og der sto det i lysende bokstaver:
«Sistemann som forlater norsk sokkel må huske å slukke lyset». Dette ble slått stort opp i pressen, og jeg spurte ledelsen i OLF om dette var så smart. De mente tydeligvis det, og i flere år valgte ungdom bort oljebransjen på grunn av skremselspropagandaen. Så steg oljeprisen – og alt var glemt.
Rundt 2008-2009 var det også stor bekymring for fremtiden. Og Nordkapp-platået ble hentet frem igjen. Så skjedde et lite mirakel. Noen annerledes tenkende geologer i Lundin mente at var mulig å finne olje i et område som var godt kjent. Resultatet ble Johan Sverdrup, som er et makeløst felt både i størrelse og kvalitet. Dessverre gjøres slike funn svært sjelden, og i Sokkeldirektoratets fremtidsscenario regner man ikke med slike. Sokkelen i sør er svært godt kartlagt, men stadig nye letemodeller gjør at man ikke kan utelukke et nytt storfunn. Det blir å leve i håpet.
Equinor skal gjøre hva de kan for å holde håpet i live. I tillegg til utbyggingsplaner og elektrifisering, skal selskapet vil hvert år bore 20-30 nye letebrønner, samt 50-70 brønner for økt oljeutvinning og 300 brønnintervensjoner. Det å øke utvinningen fra eksisterende felt, og utvikle funn som ligger nær eksisterende infrastruktur, såkalt Life Time Extensions, vil få enda er fokus. Dreneringsstrategien på de store, modne feltene er veldig enkel: Bore så mange brønner, så fort du kan.
Jeg skrev min første oljeartikkel tilbake i 1971. Den handlet om Ekofisk, det første kommersielle feltet i Nordsjøen, som ble oppdaget halvannet år tidligere. Der siterte jeg vismenn, som mente at feltet kunne produsere helt frem til år 2000. Nå skriver vi 2024 og Ekofisk kan ventelig produsere i femti år til. Troll vil produsere inn i neste århundret. Det sier noe om langsiktigheten. Den boomen bransjen opplever nå vil ikke vedvare, og alt peker mot at rundt 2027 vil normaltilstander returnere. Men å beslutte hva vi skal gjøre etter oljen har vi tydeligvis litt bedre tid på oss til enn mange tror.
