EU med ny plan for karbonfangst og -lagring – vil ha Norge med på laget

NTB – Bibiana Piene

Norge er tiltenkt en viktig rolle i EUs nye plan for karbonfangst- og lagring (CCS). Det gleder energiminister Terje Aasland (Ap).

Neste tirsdag skal EU-kommisjonen legge fram sin endelige strategi om CO2-håndtering i industrien.

– Foreløpig har vi kun sett lekkede utkast. De inneholder omtale av EØS-avtalen i flere sammenhenger, og Norge omtales som et foregangsland for utviklingen av geologisk lagring av CO2 fra industrien. Det er bra, sier Aasland til NTB.

Tirsdag er han i Brussel, blant annet for å promotere den norske CCS-satsingen på et Efta-seminar sammen med Island, som også er blant de ledende landene på fronten, ved siden av Norge, Danmark og Nederland.

Også EUs energikommissær Kadri Simsons deltar på seminaret, der Eftas overvåkingsorgan Esa er blant arrangørene.

Avhengig av samarbeid

Et samarbeid med EU om karbonfangst og -lagring er et av hovedområdene i den grønne alliansen som EU-kommisjonen og Norge undertegnet i fjor.

– Norge har en ledende posisjon på CO2-håndtering i Europa. Langskip er det fullskala fangst- og lagringsprosjektet som har kommet lengst i utvikling i Europa. Norge har også særlig høy kompetanse og erfaring når det gjelder rørledningstransport og permanent lagring av CO2 i undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen, sier Aasland.

Målet er å bidra til at karbonfangst og -lagring skal bli et kostnadseffektivt klimatiltak.

– Norge og EU har felles interesse i å fremme grønn omstilling og energisikkerhet i Europa. Norge har mye erfaring, kompetanse og ressurser som etterspørres.

– Samtidig er Norge avhengig av bredere samarbeid for å nå våre egne klimamål og vår egen grønne industrielle utvikling, påpeker energiministeren overfor NTB.

Kan komme nye støtteordninger

At Esa, som egentlig er et kontrollorgan, tar en aktiv rolle i framtidig politikkutvikling, synes ikke Aasland er problematisk.

– Det er viktig med økt kunnskap om EØS-avtalen for et godt samarbeid om rammeverket som utvikles i Europa. Utviklingen i skjæringsfeltet energi og klima er særlig aktuelt. Jeg synes det er positivt at Esa og Efta-sekretariatet legger til rette for dette, sier han.

– CCS er svært kostbart, hvordan kan man sikre at industrien tar teknologien i bruk? Vurderes det nye, statlige støtteordninger?