Loading
Copyright © Petro.no AS
Få de viktigste nyhetene rett i innboksen
NTB-Johan Falnes
Hydrogen er framtidssølvet som næringen håper skal gjøre det mulig å utnytte gass fra norsk sokkel uten store klimautslipp. Men EU er i tvil.
– Jeg tror ryktet om gassens død i Europa er noe overdrevet, sier Tina Bru (H) til NTB.
Hun er overbevist om at EU vil fortsette å importere gass fra norsk sokkel i lang tid framover. Men olje- og energiministeren har også et annet ess i ermet.
Naturgass kan nemlig brukes til å framstille hydrogen. Samtidig kan man fange og lagre CO2 som frigjøres under produksjonen, slik at klimautslippene blir lave.
Produktet man da sitter igjen med, kalles blått hydrogen.
– Det er en måte å få verdi av gassressursene på i en framtid hvor vi vet vi må ha lavere utslipp, sier Bru.
Hydrogen spås nå en nøkkelrolle i innsatsen for å nå klimanøytralitet.
Bru ser et stort markedspotensial for Norge. Planen er å legge fram en egen hydrogenstrategi i løpet av de nærmeste ukene.
Men hvordan hydrogenet produseres, er ikke likegyldig. Tvert imot blir signalene fra Brussel tydeligere og tydeligere på at det ikke er blått hydrogen som er EUs favoritt.
En viktig grunn til dette er at teknologien for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, fortsatt ikke er god nok til å fjerne utslippene fra produksjonen helt.
EU-kommisjonen vil i stedet prioritere grønt hydrogen. Det er hydrogen som er framstilt ved hjelp av fornybar kraft gjennom elektrolyse av vann.
Og grønt hydrogen, til forskjell fra blått, er fullstendig utslippsfritt.
Klaus-Dieter Borchardt, assisterende generaldirektør for energi i EU-kommisjonen, lettet på sløret om planene på et i regi av Florence School of Regulation i slutten av april.
– Vårt førstevalg er helt klart å utvikle hydrogen basert på fornybar energi, sa Borchardt.
Han stemplet blått hydrogen som «det nest beste valget». Men EU kommer ikke til å stenge kranen helt.
– Vi må ta oss av begge, både hydrogen basert på fornybar energi og hydrogen basert på gass.
Det er spesielt to flaskehalser som skaper problemer for grønt hydrogen.
Den ene flaskehalsen er kapasitet. I dag er kapasiteten til produksjon av grønt hydrogen svært begrenset. Den andre flaskehalsen er pris. Blått hydrogen er i dag vesentlig billigere enn grønt.
Hydrogen fra naturgass kan derfor bli vanskelig å unngå hvis EU skal oppskalere markedet raskt.
– Den som legger til grunn at EU kan bruke hydrogen i stort monn de nærmeste tiårene og bare satse på grønt hydrogen, har ikke gjort hjemmeleksen. Det vil simpelthen ikke være nok hydrogen fra elektrolyse tilgjengelig. Den fornybare kraften som skal til, eksisterer ikke, sier Bru.
Ifølge henne kan Norge produsere blått hydrogen i mye større skala enn grønt, og til langt lavere pris.
Men NTB er kjent med at EU-kommisjonen har motforestillinger.
På kort sikt er blått hydrogen det mest konkurransedyktige. Men vinduet lukker seg raskt. Noen prognoser viser at grønt hydrogen allerede innen 2030 kan bli billigere enn blått.
Samtidig er Kommisjonen bekymret for en innlåsingseffekt hvis markedet åpnes opp for mye for hydrogen fra gass. Grønt hydrogen må få rom til å vokse.
Kommisjonen ser derfor for seg at blått hydrogen primært skal spille en rolle i en overgangsfase. Åpningen beskrives som «relativt begrenset» når Europa på sikt skal bli klimanøytralt.
