Feil tallgrunnlag

Mark Twain, den gudbenådete amerikanske forfatteren, skrev at det finnes tre typer løgn: løgn, forbannet løgn og statistikk. Sitatet fikk aktualitet da man forleden kunne lese at Klaus Mohn, økonomiprofessor og rektor ved Universitetet i Stavanger, i et debattinnlegg kom i skade for å bomme med formidable 750 milliarder kroner.

Kommentar: Redaktør Helge Keilen, Offshore Media Group

Det startet med at Mohn og medforfatter, professor i samfunnsøkonomi Ola Kvaløy, i et kommentarinnlegg i DN under tittelen «Vi har råd til letestans» skrev at «én prosent av Oljefondet er et rimelig anslag på verdien for staten av uoppdagede oljefelt i uåpnede områder.» De anslo denne verdien til 150 milliarder kroner. Så fant en våken leser at tallgrunnlaget umulig kunne stemme, og at det riktige tallet måtte være 900 milliarder kroner. Hvorpå Mohn og Kvaløy korrigerte, og endret tittelen til «Feil tallgrunnlag, men vi har fortsatt råd til letestans.»

Denne åpenbare feilen har ikke lagt noen demper på Mohns kritiske gen. Da Sokkedirektoratet offentliggjorde sin fremtidsrapport om norsk olje og gassvirksomhet frem mot 2050 skrev de at «Norge i verste fall kan tape verdier tilsvarende bortimot et helt Oljefond» Denne beskrivelsen ansporet professor Mohn til en kraftfull kronikk (Oppblåste sokkelverdier DN 22. august), der han skrev:

«Om ein skal samanlikne differansen med Oljefondet, så må det skje til dagens pengeverdi. Diskontering med tre prosent rente reduserer forskjellen mellom oppside og nedside i Sokkeldirektoratet sine scenario til om lag 4000 milliardar kroner. Dette er mykje pengar. Men det er ikkje nesten et helt oljefond. Det beste grunnlaget for tillit, truverd og opplyste avgjerder får ein om statsetatane leverer nøkterne og edruelege analysar – utan slagsider.»

Det er sterk kritikk fra en person som prøver å overbevise andre om at Norge har råd til en letestans som etterlater olje og gass verdt minst (!) 900 milliarder kroner i bakken.

Professor Mohn har doktorgrad i industriell økonomi. Han jobbet som sjefsøkonom i Statoil frem til 2013, før han ble tilsatt ved Universitetet i Stavanger. Her gjorde den tidligere oljemannen helomvending, og ble en av de argeste kritikerne av norsk olje og gassindustri. Mohn har en røst som er verd å lytte til. Når han etterlyser nøkterne og edruelige analyser, må man selvsagt være enig. At selv en økonomiprofessor kan bomme med 750 milliarder kroner, har noe forsonende over seg. Særlig for en gammel oljejournalist som har gjort sine blemmer, og som tidlig fikk innprentet en huskeregel om at én million sekunder er 11 dager, mens én milliard sekunder er 31 år.

Vi arbeider i en industri som daglig omgås enorme tall både på kostnads- og inntektssiden, og det er lett å gå seg blind. At det uansett dreier seg om mye penger, er det i hvert fall liten tvil om. Like liten tvil som at det vil fortsette å komme nye kronikker fra professor Mohn.