Giganten omorganiserer

Den nye hverdagen på norsk sokkel vil bestå av færre store feltutbygginger og økt aktivitet på boring, brønn og subsea. Dette er hovedbudskapet når ledelsen i Equinor setter i gang den største omorganiseringen siden fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydro. Selskapet håper dette vil føre til bedre risikoforståelse, forretningsorientering og effektivitet, samt et tettere samarbeid med leverandørindustrien, men erkjenner at de vil etterspørre mindre og annen type arbeid enn hittil.

Når man har fulgt Equinor og forgjengeren Statoil tett i snart 45 år, er man godt kjent med omorganiseringer. Oftest har dette innebåret relativt kosmetiske endringer, mens arbeidet nede i organisasjonen har fulgt gammelt mønster. Denne gang virker det annerledes. Sokkelen er moden, og forutsetningene endres. Selv om man kan håpe på et nytt Johan Sverdrup, og Equinor vil fortsette letingen etter slike, er det bare den omstridte Wisting-utbyggingen som er underveis, med beslutning om investering trolig i 2026. Resten er mindre utbygginger som kan kobles til eksisterende plattformer.

Nå vil Equinor slå undergrunnsmiljøet sammen med bore- og brønnmiljøene og opprette en ny enhet som skal bore og sette brønner i produksjon. FLX-initiativet, som har vært en suksess på Statfjord, legges ned og arbeidsformen tas inn i hele organisasjonen. Den nye organisasjonen omfatter bare land og er klar utpå nyåret, med ikrafttredelse fra sommeren 2026.

Til Stavanger Aftenblad sier Equinors Norgessjef Kjetil Hove at målet er økt verdiskaping og bedre flyt i organisasjonen. Fagkategoriene er de samme, men man vil jobbe på nye måter og trenger en litt annen kompetanse. Han håper på et tettere samarbeid med leverandørindustrien, men erkjenner at man vil etterspørre mindre og annen type arbeid enn tidligere.

For en verftsindustri som ser tomme ordrebøker om kort tid, er signalene fra giganten lite lovende. Samtidig reflekterer de en udiskutabel realitet: Norsk sokkel går inn i en senfase med nye utfordringer. Det gjenstår å se hvordan ansatte i det mangfoldige Equinor tar imot disse endringene. Er det mulig å videreføre FLX-konseptet, der selskapets topp ekspertise var involvert med relativt frie tøyler, i hele organisasjonen? Åpner Equinor for et tillitsfullt samarbeid med leverandørene for de beste løsningene? Vil man skille bedre mellom strategiske tjenester og hyllevarer? Er det mulig å forene sterke krefter i undergrunnsmiljøet med like sterke krefter i bore- og brønnmiljøet? Blir frihetsgradene for lokale og individuelle variasjoner så store at man i realiteten kan jobbe tilnærmet som før? Blir det mer faktabaserte prestasjonsindikatorer og mindre egenutvikling av selskapsløsninger på teknologisiden? Det er å håpe at slike problemstillinger inngår i prosjektgruppens arbeidsområde.

Equinor vil redusere staben med 5000 ansatte ved naturlig avgang frem til 2030. Selskapet har en stor utfordring med å håndtere økt risiko knyttet til undergrunn, sikkerhet, økte kostnader og mindre utvinnbare reserver per brønn. En oljepris på 60 dollar fatet er kanskje ikke gunstig for å introdusere en «sense of urgency». Men at Equinors toppledelse denne gang mener alvor, er det ingen tvil om.