«Hersviks utspill»
Så har Aker BPs fargerike toppsjef Karl Johnny Hersvik igjen skapt overskrifter. Det er fire år siden myndighetene vedtok en kontroversiell skattepakke til oljeindustrien, og nå vil Hersvik ha en ny «aktivitetspakke», som han kaller det. Responsen fra statsminister Støre og de forutsigbare miljøorganisasjonene er som ventet. De mener at det er nytteløst av Hersvik å forvente en ny skattepakke. Men hva mener Hersvik egentlig?
Kommentar: Helge Keilen, redaktør Offshore Media Group
Dag en under ONS er alltid den dagen da toppsjefene lanserer nyheter eller vektige tanker om femtiden. Da er hele pressekorpset samlet, og lysene rettes mot dem. At Hersvik stiller i en litt for trang rosa t-skjorte med påskriften «Rebels in action« bidrar til å illustrere at her er noen som tenker annerledes. Det er uvanlig i skogen av konforme oljesjefer.
Hersvik ønsker mer frislipp og leting på sokkelen, store volum av nye fornybarprosjekter og interne tiltak som standardisering i industrien. Når han blir spurt om han ønsker en ny skattepakke, svarer han med å kalle det en aktivitetspakke. Han mener at den forrige pakken har fungert meget godt, og sier «Vi hadde en industri med tilnærmet tomme ordrebøker. Det ble investert rundt 350 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt 250.000 årsverk.
Hersvik vet at utspillet er kontroversielt, og er nok klar over at den politiske velviljen til en ny skattepakke er ikke tilstedeværende. En industri som går på høytrykk, og som skal være på vei inn i en solnedgang, trenger ikke offentlige midler. Da er det tydeligvis smartere å bruke milliardene av offentlige midler på fremtidens fornybarproduksjon som havvind, batterier og hydrogen.
Hersvik avliver myten om at prosjekter fra skattepakken fra 2020 har hindret utviklingen av fornybarprosjekter i leverandørindustrien. Ingen leverandører eller verft han kjenner har takket nei til fornybarprosjekter.
Hersvik vil ha et raskt frislipp av alt tilgjengelig areal på norsk sokkel, og vil jobbe systematisk med dette. Lofoten er han ikke så opptatt av. Det vet han at er en tapersak, uansett. Derimot vil han få testet ut ressursene og mulighetene i Barentshavet. Vi går ut fra at han mener de uåpnete arealene i Barentshavet Nord, som er blant de siste som kan inneholde storfunn. Dette er omstridte områder, noe Hersvik er utmerket klar over.
Så vil han ha industrien med på et krafttak. Særlig må en få ned kostnadene knyttet til å bygge ut mindre, feltnære prosjekter. Nøkkelen er altså å holde hubene i live lengst mulig, med egne brønner, effektivt vedlikehold og ivaretagelse av teknisk integritet etc. Hersvik vil halvere kostnadene for å øke volumene. I de små tie-in prosjektene utgjør brønnene 35-50 % av totale utbyggingskostnader, så her er nok den største utfordringen. Han ønsker også større grad av standardisering. Men skal dette lykkes må det ikke være et sett med løsninger for norsk sokkel. At én operatør står for 80 prosent av produksjonen på norsk sokkel kan også gjøre vektskålen skjev. Markedskreftene må utnyttes slik at man får konkurrerende alternativer.Frislipp av alt tilgjengelig areal, og å få ned kostnadene er Hersviks primære budskap. Så får skattepakken vente.
