Loading
Regjeringens klimautvalg mener det ikke bør gis flere tillatelser til leting og utvinning av olje før det er lagt en sluttstrategi for petroleumsvirksomheten.
Denne strategien bør legges fram for Stortinget så raskt som mulig, konkluderer ekspertutvalget.
Utvalget har fått i oppdrag å vise hvordan Norge kan nå målet om å redusere klimagassutslippene med 90–95 prosent innen 2050 sammenlignet med 1990. Det ledes av siviløkonom Martin Skancke.
Fredag overleverer han rapporten til nyslått klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i oljebyen Stavanger.
– I et lavutslippssamfunn er så å si alle utslipp fjernet for godt. Politikken må ha dette som utgangspunkt. Spørsmålet er ikke hvilke utslipp som skal reduseres, men hvilke små utslipp som gjenstår i 2050. Alt annet må bort, sier Skancke i en pressemelding.
Flere av utvalgets forslag retter seg direkte mot oljenæringen.
Foruten å etterlyse en sluttplan for norsk petroleumsvirksomhet, anbefaler ekspertutvalget permanent stopp i letevirksomhet som ikke er direkte tilknyttet eksisterende infrastruktur.
Regjeringen har allerede utsatt 26. konsesjonsrunde, som gjelder nettopp såkalt umodne områder der det ikke pågår oljeleting fra før – men kun ut 2025. Det skjedde etter budsjettforhandlingene med SV i fjor høst.
Tildelingene i forhåndsdefinerte områder (TFO), altså de modne delene av sokkelen, fortsetter imidlertid som før.
Utvalget mener det ikke bør tas beslutninger om bygging av ny infrastruktur som binder Norge til utslipp fram mot og forbi 2050, og anbefaler dessuten å redusere aktiviteten i petroleumsvirksomheten utover forventet aktivitetsnivå fram mot 2050.
Også landbruket blir lagt under lupen i rapporten fra klimautvalget.
Utvalget oppfordrer regjeringen til å skjerpe ambisjonene for omstilling i jordbrukssektoren og mener det bør settes egne klimamål for utslipp, opptak og lagre av karbon i sektoren for skog- og arealbruk.
Jordbruket står i dag for 9,4 prosent av klimagassutslippene, ifølge . De viktigste utslippskildene i Norge er olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk og annen transport.
Klimautvalget anbefaler også at det innføres sterkere virkemidler for energieffektivisering og at produksjonen av fornybar energi økes. Lave energipriser bør ikke settes som hovedmål for energipolitikken, heter det i rapporten.
Videre vil utvalget presisere det norske klimamålet for 2050 og slå fast at minst 90 prosent av utslippene fra norsk territorium skal kuttes.
Norge bør fortsette klimasamarbeidet med EU og delta i EUs klimaregelverk fram mot 2050, konkluderer utvalget, som maner til å få opp tempoet i gjennomføringen av EUs regelverk for omstilling.