– La oljen leve

Equinor har trukket i fornybarbremsen. Fra en tidobling av kapasiteten på fornybar energi innen 2026, er ambisjonene endret til at 50 prosent av investeringene skal gå til fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2030. Hvilke følger får kursendringen for videre utvikling, for selskapets omdømme og for rekrutteringen til bransjen?

Kommentar: Helge Keilen, redaktør, Offshore Media Group

Equinor har markedsført seg selv som et bredt energiselskap, mens 99,6 prosent av selskapets totale energiproduksjon er fortsatt fossil. Under oljemessen ONS i Stavanger ble kursdreiningen tydelig, da Equinor-sjef Anders Opedal sa at selskapet vil opprettholde et høyt aktivitetsnivå innen olje og gass frem til 2035. To dager senere overlot han til selskapets fornybarsjef Pål Eitrheim å redusere havvind-satsningen.

Hva er det Equinor prøver å kommunisere? I et intervju med E24 letter pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold litt på sløret. Han mener at 0.4 prosent av selskapets totale energiproduksjon ikke er dekkende, og viser til at Equinor har investert 100 milliarder kroner i lavkarbonløsninger og fornybar energi de siste årene. I fjor utgjorde dette 23 milliarder kroner – mot 100 milliarder kroner til olje og gass.

Motstanderne vil oppfatte dette som et prokuratorknep. De synes å mene at lavkarbonløsninger, som elektrifisering av sokkelen og karbonlagring, som har fått en ikke ubetydelig del av disse 23 milliardene, neppe kan betraktes som fornybart. Elektrifisering spiller mindre rolle; det er forbrukeren i mottagerlandene som står for forurensningen. Fornybar er nye former for kraftgenerering, som for eksempel flytende havvind. Her mener de at Equinor ligger håpløst etter.

Når ikke Equinor klarer å regne hjem prosjekter for flytende havvind, får man tro at de ikke er kommersielt gangbare. En beregning DN har gjort viser at den norske stat kan måtte ut med rundt 70 milliarder kroner i støtte for bare et av de tre havvind-feltene som regjeringen ønsker å bygge ut. Og det er et konservativt anslag. Equinors beslutning om å satse på olje og gass til 2035 kan bli nødvendig for å subsidiere tapssluket.

Hva har Equinor å tape på å snakke opp olje og gassbransjen? Selskapets aksjonærer er stort sett opptatt av retur på investert kapital, og er skeptiske til fornybare tapsbomber. De fleste politiske partiene er for en langsiktig nedtrapping av oljevirksomheten, og energiminister Terje Aasland er nesten for en oljelobbyist å regne. Høyre går til valg på å utrede og eventuelt gjenåpne tre omstridte oljefelt utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Opinionen blir stadig mer kritisk til at milliardene forsvinner til vindeventyr og batterifabrikker. At miljøbevegelsen vil legge ned norsk olje- og gassproduksjonen når verden har et opplagt behov for renere energi, er neppe smart. Angrep på oljeindustrien må besvares, ikke bare med fakta, men med entusiasme. Oljebransjens bidrag til norsk velferd og til Europas energisikkerhet, og konsekvensene ved dens bortfall, kan ikke fremheves sterkt nok og ofte nok. Da er kanskje ikke aldrende sivilingeniører de rette å sende til frontlinjen i offentlige debatter om bransjens fremtid.