Loading
Kronikk av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og begrense klimaendringene. Felles for mange av de 17 målene er at de krever økt tilgang på energi. Samtidig må utslippene av klimagasser ned. Verdens energi- og klimautfordringer er globale og kan kun løses globalt, men Norge har mye å bidra med.
Det internasjonale energibyrået (IEA) er de vestlige landenes samarbeidsorgan på energiområdet. Norge og de andre 29 medlemslandene samarbeider om energisikkerhet, økonomisk utvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. IEA skal også engasjere sentrale ikke-medlemsland i store energi- og miljøspørsmål.
En sentral oppgave for IEA er å opplyse verden om endringer i energisektoren globalt. Deres årlige World Energy Outlook inneholder de mest anerkjente fremtidsscenarier for den globale energiutviklingen. Årets utgave, som ble publisert 13. november, trekker opp hovedutfordringene for beslutningstakere over hele verden:
I World Energy Outlook trekkes det opp tre scenarier. De er ikke ment å vise forventet fremtidig utvikling, men mulige utfallsrom og sammenhenger i det globale energisystemet.
Det første scenariet tar for seg resultatet dersom dagens politikk i de ulike landene blir videreført. Da vil energietterspørselen fortsette å vokse betydelig år for år, med tilhørende vedvarende økning i klimagassutslippene fra energisektoren.
Det andre scenariet tar også utgangspunkt i dagens politikk, men inkluderer i tillegg planlagte tiltak og utslippsmål. Her viser IEAs analyse en lavere økning i verdens energiforbruk over tid. Halvparten av det økte forbruket anslås da å bli dekket av lavkarbonkilder som sol og vind, mens gass vil dekke en tredjedel av økningen. Gass spiller blant annet en avgjørende rolle for å balansere tilførselen av variabel fornybar energi. Globalt oljeforbruk vil i dette scenariet flate ut på 2030-tallet. Kullbruken blir vesentlig lavere over tid.
Scenariet viser at selv om alle planlagte tiltak blir gjennomført, vil det ikke være nok til å begrense den globale temperaturøkningen til under to grader. IEA har derfor laget et tredje scenario der de legger til grunn at verden når de sentrale bærekraftsmålene, inklusive at klimaendringene begrenses til godt under 2 grader. Dette vil innebære store omstillinger i hvordan vi fremstiller og bruker energi, der blant annet elektrisitet blir en mye viktigere energibærer enn i dag. På grunn av fortsatt teknologiutvikling og fallende kostnader, vil sol- og vindkraft dekke nesten hele veksten i elektrisitetsforbruket i bærekraftscenarioet.
Til tross for en voldsom vekst i fornybar energi, viser analysen at det også i det tredje scenariet fortsatt vil være stort behov for olje og gass. Gassetterspørselen i 2040 være omtrent like stor som i dag. Det vil være nødvendig med store investeringer i oljeproduksjon i lang tid for å dekke etterspørselen. Nye løsninger som karbonfangst og -lagring vil spille en viktig rolle på lang sikt, det samme vil biometan og hydrogen. Det aller viktigste tiltaket er imidlertid at vi på alle områder må bruke energi mye mer effektivt enn vi gjør i dag.
Regjeringen arbeider på bred front for å bidra til at FNs bærekraftsmål skal nås. Vi jobber aktivt internasjonalt. Vi har en ambisiøs og streng klimapolitikk, og våre mål skal gjennomføres sammen med EU. Vi leverer store mengder naturgass til Europa. Den gjør det mulig å kvitte seg med kull, og støtter den storstilte utbyggingen av sol- og vindenergi. I tillegg er norsk olje- og gassproduksjon blant verdens reneste. Nær 100 prosent av strømmen vi bruker kommer fra fornybar produksjon. Vi er et foregangsland på fremtidens tekniske løsninger som fangst og lagring av CO2.
Jeg er stolt over det vi gjør i Norge for at verden skal kunne oppfylle bærekraftsmålene, men store utfordringer gjenstår fortsatt. De skal Norge være med å løse.
