Norsk batterieventyr

Innovasjon Norge har gitt nær en milliard kroner i tilskudd for batteriprosjekter til selskapene Morrow Batteries, Cenate, Vianode og Beyonder. Målet er å skape fremtidige industrier som kan avhjelpe avhengigheten av norsk olje og gass. Er den djerve målsetningen overhodet mulig, og hvilke krav settes det til lønnsomheten? Globale markedsforhold og uvanlig skarp konkurranse gir dessverre sterk grunn til å dempe optimismen.

Senteret for den globale batteriproduksjonen er Kina, som huser seks av verdens ti største fabrikker. På bare fire år har produksjonen av batterier til nettlagring økt fra tilnærmet null til 20 prosent. Fabrikkene bruker titalls milliarder kroner på forskning, robotisering og kunstig intelligens. Vestlige selskaper skal ikke bare konkurrere mot Kina. I USA investeres det 15 milliarder kroner for å bygge en natrium ion fabrikk som skal åpne i 2027, og 4.5 milliarder kroner for å bygge en fabrikk som skal produsere billige batterier som kan oppbevare kraft over lengre tidsrom.

Men mørke skyer samles i horisonten. Hittil i 2024 er arbeidet med å starte byggingen av 19 kinesiske gigabatterifabrikker blitt utsatt eller kansellert, og prisene har kollapset i mange startups i Vesten. Svenske Northvolt skulle konkurrere med de beste i Kina, og batteriselskapet hentet inn nær 180 milliarder kroner i kapital, gjeld og statlig støtte. I fjor ble årsresultatet minus 12.5 milliarder kroner, og nå må selskapet si opp 1600 ansatte. Det svenske regjeringen gikk inn med 88 milliarder kroner, og nekter videre støtte. Mange er overbevist om at en konkurs er neste steg.

I Norge har batteriselskapet Morrow fått tilført over 1.7 milliarder kroner av offentlighetens penger, gjennom Å Energi, Nysnø og Innovasjon Norge. Men det trengs mer, mye mer, for å komme videre. Kritikere mener at en batterifabrikk i Arendal umulig kan vinne i konkurransen med verdens fremste forskningsmiljøer i Kina. Investor Jan Petter Sissener sier at «ingen andre enn staten er dumme nok til å investere i batterier». Eksemplet fra Freyr sin satsning i Mo i Rana, som endte ned flytting til USA, burde være skremmende nok.

Størst fremgang synes det Sandnes-baserte selskapet Beyonder å ha. De har brukt 600 millioner kroner, hovedsakelig på å utvikle egne produkter. Den første kommersielle avtale er inngått, og ledelsen spår en milliardvekst om to-tre år. Den gigantiske fabrikken til ti milliarder med 2000 ansatte på Haugalandet er imidlertid skrinlagt uten et spadetak. I stedet skal batteriene produseres i Kina. Daglig leder Tove Nilsen Ljungqvist sier til DN at om staten ønsker batteriindustri i Norge, må den legge til rette for det. Hun spør retorisk om Bergensbanen hadde vært bygget med kun privat kapital. Forskjellen er at Bergensbanen var et høyst nødvendig løft for nasjonal infrastruktur, mens batterier kan produseres i Kina eller USA til evig tid til en brøkdel av norske priser.

Norge har alltid konkurrert med underlag i naturressursene; vann, strøm, mineraler, fisk eller olje og gass. Et land med blant verdens dyreste arbeidskraft og høyeste beskatning er neppe en naturlig plass å legge en konkurranseutsatt fabrikk. Stadige behov for modifikasjoner av produksjonen og endring i arbeidsprosessene vil øke kostnadene. Batterier er hyllevarer, og å konkurrere i en margindrevet bransje har høy risiko.