Nysnø under press

Det statlige grønne investeringsfondet Nysnø, med hovedkontor i Stavanger, er kommet under kritikk. Nysnø har siden starten i 2018 blitt tildelt 5,4 milliarder kroner, og politikerne mente den gang av fondet skulle bli tilført opptil 20 milliarder kroner. I fjor ble det tilført 1.9 milliarder. Nå spør stadig flere om staten har de riktige forutsetninger for å drive den type virksomhet.

De som forsvarer fondet, mener at dette er nødvendig for å få til klimaendringene som trengs. Motstanderne etterlyser om fondet ivaretar et rimelig hensyn til avkastninger. Fondet har levert en gjennomsnittlig årlig nettoavkastning på minus 1,9 prosent. I samme periode har fondsindeksen ved Oslo Børs gitt pluss 8,5 prosent. Fondets investering i det børsnoterte selskapet Otovo som leverer solceller, har vært en katastrofe.

Hvordan fungerer dette i det private næringsliv? En typisk tommelfingerregel i bransjen er at du må se på hundre selskaper for til slutt å investere i ett. Norge er et relativt lite land, og det er dermed veldig vanskelig å finne tilstrekkelig mange lønnsomme oppstartsselskaper. Folk som jobber i venture og buyout må ta ganske betydelig risiko.

I venture er erfaringen at:
• Av ti investeringer vil rundt tre ikke fungere.
• Av resten er det gjerne bare én investering som gir største del av avkastningen.

Av Nysnøs 5,4 milliarder kroner er bare 2,2 milliarder kroner investert. Det meste av den resterende kapitalen er tilgjengelig for nye investeringer, eller allerede satt av til konkrete fondsinvesteringer. Majoriteten av fondets investerte kapital er plassert i 16 «grønne» fond. Nysnø har overlatt store deler av forvaltningen til andre forvaltere, som neppe har mye å bidra med til oppstartselskapene..

Stortinget har satt av 35 prosent av kapitaltilførselen som risikokapital, altså tatt høyde for at over en tredjedel av verdiene i investeringene kan gå tapt. Selv om det ikke er et urovekkende høyt tall, har de dårlige resultatene til Nysnø fått enkelte til å antyde misbruk av offentlige midler.

Toppsjef Siri Kalvig sier at «Nysnø bare skal investere i tidligfase klimateknologi og selskaper med virksomhet i eller ut fra Norge. Hver million Nysnø har investert har bidratt til å utløse cirka seks millioner fra private investorer. Vi skal dele risiko med private investorer, men vi skal også kunne få ta del i oppsiden,» sier hun. Men denne oppsiden er usikker, og ligger i beste fall langt frem.

Seks år er kort tid, men nok til å angi en retning. Fornybar dreier seg ikke om «høsting», noe Equinors nylige dreining av sin fornybarsatsning viser. Ting tar tid, og investorene er ikke langsiktige. En reduksjon av kapitalbeskatningen for entreprenører og oppstartinvestorer ville trolig vært langt mer effektivt enn et statlig investeringsfond. Nysnø-modellen er preget av høy grad av risiko, og forvalterne bør helst ha erfaring fra oppstartselskap. Uansett må det stilles spørsmål om hvilken kompetanse Nysnø besitter med faglig og industriell bakgrunn til å gi råd til selskapene – og fremstille troverdige prognoser for eierne.