Kronikk av Kjell Giæver, daglig leder i Petro Arctic
Midt i en krevende coronatid med karantene, høye smittetall og store utfordringer for samfunn og næringsliv, tar partiet Høyre den viktige debatten om hvordan vi skal møte fremtiden. Denne uka legger partiets programkomite fram sitt forslag til partiprogram for de neste fire årene.
– Å skape mer og inkludere flere blir det viktigste prosjektet de neste fire årene, sier leder av programkomiteen i Høyre, Linda Hofstad Helleland.
Et av punktene de løfter fram, er ja til konsekvensutredning av LoVeSe. Dette er vi flere i Nord – Norge som stiller oss bak. Mange vil nok mene det motsatte: Hvorfor ikke bare la denne saken ligge? Dessverre er budskapet fra nord ikke til å misforstå. Inntektene til kommunene går ned, mens utgiftene går opp, blant annet som følge av den demografisk utviklingen. Ungdom fra landsdelen flytter ut, og innvandring av nye nordlendinger fra inn- og utland går i feil retning.
Derfor er vi nødt til også å debattere og konsekvensutrede langsiktige politiske valg som gir industri, fiskeri, havbruk og andre næringer stabile og forutsigbare rammebetingelser. Bare slik kan vi i et framtidsrettet perspektiv bygge samfunn, etablere nye arbeidsplasser og sikre velferdsgoder.
Om disse særdeles viktige arbeidsplassene på sikt skal etableres i tilknytning til olje- og gassvirksomhet i våre nære kystområder, er det for tidlig å ta stilling til. Det er dette en konsekvensutredning skal gi oss flere svar på. Det er gjennom konsekvensutredning beslutningsgrunnlaget skal trygges. Vi snakker om en næring som på verdensbasis står i fremste rekke når det gjelder kunnskap og teknologi. Derfor må vi tørre å stole på at en velfundamentert konsekvensutredning vil gi oss noen svar vi ikke har i dag. I bunnen for dette standpunktet ligger en tro på at det må være fullt mulig med trygt og konstruktivt samvirke mellom reiseliv, fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet, og at det i dette skjæringspunktet ligger grunnlag for videre vekst. I over 50 år har vi som oljenasjon vist at dette er mulig. La oss fortsette med det. Noe annet har vi ikke råd til. Vi har samfunn å bygge, arbeidsplasser å sikre og teknologiske nyvinninger å videreutvikle. Dersom dette kan skje i trygge rammer, er vi klar til å stille opp i samfunnsdugnaden som skal sikre velferdssamfunnet for kommende generasjoner.
Skulle konsekvensutredningen bringe fakta på bordet som vil fordre nytenking, står vi klar til å innhente nødvendig kunnskap til å klare brasene. Særlig i de havområdene som i dag framstår som spesielt sårbare, vil en konsekvensutredning, uansett utfall, være en gavepakke som vil danne grunnlag for utarbeidelse av kvalitetssystem som vil komme alle næringer til gode. Vi har en stolt tradisjon for solide utredninger før vi tar store beslutninger knyttet til naturressurser. Historien viser at en konsekvensutredning ikke nødvendigvis betyr oppstart.
Og den betyr definitivt ikke oppstart i morgen. Snøhvit tok 23 år fra funn til drift, og Goliat kom i drift 16 år etter funn. Slike perspektiv krever politikere som tenker langsiktig og forutsigbart.
Ja, menneskeskapte klima og miljøendringer er en av våre største utfordringer. Nettopp derfor mener vi at Norge er det siste landet i verden som burde slutte med olje – og gassproduksjon.
Det er dette paradokset vi kommuniserer, samtidig som vi må erkjenne at bruk av kull, olje og gass er en av de største kildene til utslipp av klimagasser. Vi kan ikke stoppe verdens energietterspørsel. Den vokser i takt med befolkningsvekst og krav om høyere levestandard. Men vi kan sørge for at vi fortsetter i vår rolle som ledende nasjon for internasjonale klima- og miljøstandarder, som foregangsland for produksjon og utnytting av våre naturressurser med minst mulig negativt fotavtrykk. Vi har økonomi, ressurser og kompetanse til å være i verdenstoppen når det gjelder utvikling av teknologiske nyvinninger, og der skal vi fortsatt være.
Vi vil ha aktivitet – og vi vil ha kunnskap som kan legge grunnlaget for denne aktiviteten på trygt og framtidsrettet vis.