Risikoavlastning
Flytende havvindprosjekter på norsk sokkel er under press. Private aktører vil ha «risikoavlastning» for å håndtere økt usikkerhet knyttet til kostnader, inflasjon, renter, volatile strømpriser og lav kronekurs. I klartekst betyr dette økte statlige subsidier i milliardklassen, og at ingen synes å ha oversikt over de endelige kostnadene.
Regjeringen har bedt om innspill til støtteordningen for satsingen på flytende havvind, og har i sitt basisestimat 124 øre per kWh. Forleden ble resultatene av en omfattende runde for havvind i Storbritannia kjent. Etter en fiasko med null bud i fjor, økte myndighetene taket for støtte betydelig, og fikk tildelt mange prosjekter. Et av dem er flytende; Green Volt, et partnerskap der norske Vårgrønn inngår. Her ble garantiprisen justert for inflasjon over 270 øre per kWh. Det tyder på at kostnadsanslagene fra den norske regjeringen er altfor lave. Blant annet er anslagene for kraftprisen i 2030-40 fra Norges vassdrags- og energidirektorat, som regjeringen la til grunn, 30-40 prosent høyere enn ledende analysemiljøer antar.
Regjeringen har besluttet å støtte flytende havvind med 35 milliarder kroner, og utlysning av områder er planlagt i 2025. Den første havvindauksjon ble en suksess, og endte med en budkrig der belgisk-nederlandske Ventyr fikk tilslaget om å bygge Sørlige Nordsjø II. Prosjektet vil koste staten dyrt. Regjeringen måtte heve taket for subsidier til 23 milliarder kroner, pluss inflasjonsjustering frem til oppstart rundt 2030.
Equinor var en utfordrer i denne budrunden, men trakk seg underveis. Selskapet hadde tidligere annonsert at de skrinla prestisjeprosjektet Trollvind, verdens største flytende vindpark utenfor Bergen, blant annet på grunn av økonomien. Forleden kom nyheten om stor nedskalering av selskapets internasjonale havvindsatsning.
Equinor er ikke det eneste oljeselskapet som trapper ned. Nylig la BP sin amerikanske enhet BP Wind Energy ut for salg for to milliarder dollar, etter i fjor å ha nedskrevet verdien av denne virksomheten med 1.1 milliarder dollar. Som utfordrer til havvind seiler solenergi opp som største bidragsyter til USAs fornybarenergi.
Flytende havvind er en umoden teknologi sammenlignet med bunnfast vindkraft. Få prosjekter er bygget ut, og kostnadsanslagene usikre. En ting er utbygging, noe annet er driften. Oljebransjen har lært at drift ofte koster mer enn antatt. Siden flytende havvind er en marginal business som ikke kan reddes av oljepris, skal det mindre til før man går i minus. Med behov for mere subsidier. Analyser tilsier at havvindprosjektet Utsira Nord kan koste opp mot 240 milliarder kroner å bygge ut, og ingen vil anslå hva dette kan bety i fremtidige statlige milliardsubsidier.
En tydeligere rolledeling etterlyses. Hvilke forutsetninger har myndighetene for å definere utbyggingskostnader, driftskostnader og markedspris? Er det Norges oppgave å bruke mangfoldige milliarder på et pionerprosjekt, når selv Equinor gir opp? At industriaktørene trekker i bremsene, må få konsekvenser for politikerne. Regjeringen bør derfor snarest innvilge landets skattebetalere en risikoavlastning.
