Ved å pumpe vann tilbake i magasinet kan kraftverk bli mer fleksible og bidra til stabilere priser, ifølge Statkraft-direktør Pål Otto Eide.

I Norge finnes allerede ti kraftverk som returnerer vannet etter at det har passert turbinen. Statkraft, som har rundt 120 vannkraftverk, vurderer å søke konsesjon på flere nye pumpeprosjekter, skriver Klassekampen.

– Det dreier seg om en tilpasning til et nytt kraftsystem. Sol og vind leverer når det er sol og vind. For å få stabilitet trengs vannkraft med magasiner, sier Eide.

Et pumpekraftverk kan bruke elektrisitet til å pumpe vannet tilbake, noe som lønner seg når strømprisene er lave eller negative. Vannet kan dessuten føres gjennom turbinen også på vei opp, og generere ekstra strøm.

– I magasinet lagres energien. Det er som et batteri med lang horisont, sier Eide.

Ved å bruke eksisterende infrastruktur unngår man nye naturinngrep, men for å få til pumpekraftverk må vannet ikke slippes ut i en elv etter første gangs bruk. Flere land bygger kunstige innsjøer for å tilrettelegge for dette.

Norges største vannmagasin, Blåsjø, kan alene forsyne Trondheim med strøm i fem år. Om lag en femdel av kraften her brukes til å pumpe vann tilbake. Energikommisjonen mener pumpekraft bidrar til bedre forsyningssikkerhet og kan dempe prisene, men påpeker at nye eller ombygde anlegg kan være kontroversielle og må ha konsesjon.