Min gode venn og kollega gjennom mer enn femti år har gått ut av tiden. Helge Hellebust Keilen ble 78 år gammel.
Minneord: Bjørn Vidar Lerøen
Vi møtte hverandre som unge journalister i vår hjemby Bergen tidlig på 1970-tallet, fulle av virketrang, ambisiøse og med livet foran oss. Da jeg var toastmaster i hans 50 års-dag, kunne jeg allerede ved denne milepælen oppsummere et uvanlig aktivt liv, men mye mer ventet den kreative og handlingsrettede bergenseren.
Han sto løpet gjennom hele livet.
Det er blitt sagt at journalistikk kan føre til alt, bare man hopper av i tide. Helge var bærer av journalistikkens DNA. Han anvendte fagets søkende nysgjerrighet gjennom hele livet, og det førte ham langt. Når hans penn nå er lagt ned og hans mangfoldige virke er over, fylles våre tanker med minner om hvor mye denne mannen fikk utrettet.
Helge fylte mange spaltemeter i aviser og magasiner. Han fylte også mange boksider gjennom bøker han skrev for barn og ungdom. Hans tekster og ideer ble også til programmer i NRK. Han samlet store forsamlinger til sine konferanser om energispørsmål.
Han satte mange seil, også som tekstforfatter, blant annet til sangen «Her kommer Statsraad Lehmkuhl», Bergens hvite og stolte seilskute. Helge hadde stor seilingsfart gjennom livet, stor appetitt på livet og brede nedslagsfelt.
Hans yrkesliv kom i hovedsak til å bli preget av det nye Norge som vokste frem med olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen. Interessefeltet ut over dette var stort, fra etablering av en jazzklubb i hjembyen i unge år, til de populære fredagskveldene på Fløirestauranten, med kjente norske navn som Leif Juster, Oluf, Stuttum, Harald Heide-Steen jr., Arve Opsahl og flere.
Helge viste et imponerende mangfold.
Han hadde ikke bare ideer, men også vilje og styrke til å gjennomføre ideene. Dessuten hadde han mot til å mene, særlig i de roller han gikk inn i tidlig på 1980-tallet som redaktør av ulike oljepublikasjoner som han selv etablerte og drev som redaktør. Han talte ofte «Roma midt imot», som i norsk oljevirksomhet innebar oppgjør med ledelsen i det daværende Statoil.
Slik sett skaffet han seg både venner og fiender. Han sto særlig opp for den norske leverandørindustrien, og ble på mange måter stemmen for de som mente seg urettferdig behandlet.
Han var hovedaksjonær i Offshore Media Group, en overbygning for mange aktiviteter. I 1999 etablerte han nettstedet offshore.no, som ble en viktig nyhetskanal i industrien. I 2013 ble dette solgt til Schibsted. Etter dette salget konsentrerte han seg om konferansemarkedet, der Offshore Technology Days (OTD) ble den viktigste.
I 2017 var han med å blåse nytt liv i nettavisen Petro.no, både som medeier og skribent.
Fra sitt første ekteskap i Bergen hadde han tre barn; Peter, Henriette og Erlend.
Han bodde i Oslo i 30 år sammen med sin kone Tine, og hennes sønner Christian og Alexander. Helge fikk også åtte barnebarn.
Paret har også hus i Spania - Helges andre hjemland var definitivt Spania.
Helge fylte sitt liv med et innhold som det står respekt av. Han levde og åndet for sine prosjekter til det siste.
En klar og tydelig stemme har stilnet og en stor tilrettelegger og arrangør er borte. Sporene etter Helge er mange og tydelige, og de vil bli husket med respekt og glede.
Hvil i fred, gode venn.
Vi skulle gjerne hatt deg iblant oss mye lengre.