Tørrskodd med SV

Sosialistisk Venstreparti (SV) har laget utkast til et nytt partiprogram. Partiet vil stanse letingen etter ny olje og gass, fase ut eldre felt og subsidiere grønn omstilling. Målet er å investere «akkurat nok» til at de som i dag jobber for olje- og gassindustrien skal kunne gå «tørrskodd» over i nye oppdrag for flytende havvind og annen relevant industri.

Partiets nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier til E24 at Norge må slutte med både ordinære lisensrunder og de jevnlige tildelingene i modne områder (TFO). Han ønsker å markere slutten på en epoke, og starten på en ny på norsk sokkel. Han viser omsorg for leverandørene til norsk oljeindustri, som går mer usikre tider i møte etter 2026-27, da den nåværende byggeboomen ventes å avta.

Hvilke virkemidler skal Fylkesnes og SV iverksette dersom de skulle få gjennomslag? Ikke uventet vil man ta avgifter i bruk. De minst lønnsomme eksisterende oljefeltene skal stanses gjennom en omstillingsavgift, som partiet har foreslått flere ganger tidligere. Slik vil ikke de mest risikable prosjektene settes i gang. Videre skal CO2 avgiften økes, slik at det blir mindre attraktivt å hente kraft fra land, og de foreslår en el-avgift på kraft fra land. Fylkesnes påstår i intervjuet at partiet har et pragmatisk forhold til disse avgiftene. «Vi er ikke virkemiddelfanatikere, men vil bare drive omstilling og ta vare på arbeidsplasser.» Når politikere ønsker å «drive omstilling» skal man følge ekstra godt med. Da ruller gjerne de offentlige milliardene fort og relativt ukontrollert.
Om hvordan omstillingen skal skje i praksis er partiet adskillig mer ullent. SV vil programfeste en helhetlig omstillingsplan for oljebransjen. Det har både Klimautvalget 2050 og MDG foreslått tidligere, uten at den nåværende regjeringen har latt seg overbevise. Hva omstillingsplanen inneholder av konkrete tiltak er enda mer ullent. Det nærmeste man kommer er å subsidiere ny teknologi gjennom såkalte differansekontrakter, som allerede brukes innen havvind.

Det er på spørsmålet om hva den nye tiltakspakken for grønn omstilling skal koste, at den tykke tåken setter inn. Fylkesnes har sagt at «bare idioter tror at det grønne skiftet blir gratis». Nå hevder han at det skal investeres akkurat nok til at oljebransjen kan «gå tørrskodd over til fornybar energi.» Erfaringen med politisk definisjon av «akkurat nok» er ikke tillitvekkende. Subsidier til flytende havvind er et bevegelig mål, og få tror at 35 milliarder kroner blir tilstrekkelig. En sammenligning mellom pionertiden i norsk olje og gass og flytende havvind er også å strekke strikken. Verden trengte norsk olje og gass. Havvind finnes mange steder på kloden, og er som marginalbusiness ofte helt ulik petroleumsindustrien.

Alle er enige i det grønne skiftet, spørsmålet er når det skal skje og i hvilket tempo. At enkelte vil isolere Norge må man akseptere. Vi bor i et land som er opptatt av fordeling, og der det å tjene penger ikke har særlig fokus. Utfordringen er at verden trenger mer energi. ExxonMobil forventer en naturlig nedgang i produksjonen fra eksisterende felt på 15 prosent per år. Det viser behovet for investeringer i olje og gass, der Norge er Europas største og mest pålitelige energileverandør. Dette er et tankekors alle parter og partier burde ta til seg.