Kronikk av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

I løpet av de siste uken har flere oljearbeidere oppdatert profilbildet sitt på Facebook med teksten «stolt oljearbeider». Jeg er også stolt. Uten de som jobber med olje og gass på sokkelen, og på fastlandet, hadde Norge vært et vesentlig fattigere land.

Bak Facebook-aksjonen står Idar Martin Herland, som er elektriker på en av Equinors plattformer. Han mener det er grunn til å stå opp for olje- og gassbransjen og alle de som jobber der. Jeg kunne ikke være mer enig.

De nærmere 200 000 som arbeider direkte eller indirekte i næringen i Norge, er mennesker som hver dag bidrar til at vi andre kan leve de livene vi lever. Det er ingen grunn til å gå på jobb og skjemmes. Det er kun én ting som gjelder: Gå på jobb og vær stolte.

På 50 år har olje og gass fra norsk sokkel gitt oss en velferd andre land bare kan drømme om. Det skyldes en ønsket politikk med bred støtte i Stortinget.

I dag kommer hver femte krone på statsbudsjettet fra olje- og gassinntektene.

Det er penger som går til blant annet skoler, sykehus og veier over hele landet, samt en offensiv klimapolitikk.

Olje- og gassnæringen er også vår største distriktsnæring. Få tenker på hjemkommunen min, Hadsel i Nordland, som en typisk oljekommune. Likevel er 90 mennesker der som er knyttet til oljenæringen. De samlede inntektene fra olje- og gassnæringen til kommunen vår er 60 millioner kroner hvert år, ifølge konsulentselskapet Menon. Uten næringen kunne en altså ikke bodd der vi bor, herunder i min bygd Hennes.

Inntektene vi får fra næringen skyldes at olje og gassen vår er etterspurt. De fleste analyser viser at det vil være stort behov for de ressursene i flere tiår fremover. Vi i Norge skal bidra til å dekke litt av dette behovet, selv om vi i dag bare produserer to prosent av oljen på verdensmarkedet, og tre prosent av gassen.

Tilgangen på energi er en av flere utfordringer verden står overfor. Disse er for øvrig nedfelt i FNs bærekraftsmål; Blant annet å utrydde fattigdom, anstendig arbeid og økonomisk vekst, rimelig og ren energi til alle, samt å motvirke klimaendringene. Klima- og energiutfordringene verden står overfor er globale og henger sammen. De må derfor løses samtidig gjennom internasjonalt samarbeid.

Derfor fører Regjeringen en ambisiøs klimapolitikk både nasjonalt og internasjonalt. Vi vil melde inn et forsterket klimamål til FN i 2020. Vi vil redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 45 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Ute har vi aktivt bidratt for å få på plass et internasjonalt klimaregime med effektive energimarkeder med CO 2 -avgifter og kvoter. Regjeringen satser også tungt på fremtidsrettede energiløsninger, og vi satser aktivt innen CO 2 -håndtering – også i statsbudsjettet for 2020.

Noen mener svaret på klimautfordringen er at Norge slutter å produsere olje og gass. Jeg er dypt uenig. Som tidligere ordfører vet jeg hva det ville bety for lokalsamfunnene om disse inntektene og arbeidsplassene forsvant.

I vår var vi vitne til en oppgang i antall søkere på Universitetet i Stavanger til petroleumsfag Min oppfordring til unge i dag, er at enda flere søker seg til petroleum. Med den utdanningen kan dere videreføre den gode kompetansen, som også kan brukes på andre områder enn olje og gass, i tillegg til at dere kan bidra til å løse klimautfordringene.

Mitt mantra som olje- og energiminister er at dersom Norge skulle redusere sin produksjon av olje og gass, vil det bli erstattet av økt produksjon i andre land, mye av den fra steder med langt svakere klimaregulering og høyere utslipp enn norsk sokkel. I gjennomsnitt er utslippene fra olje og gass produsert på norsk sokkel om lag halvparten av gjennomsnittet globalt.

Gass til erstatning for kull er dessuten et raskt og kostnadseffektivt klimatiltak. Gass støtter også opp under fornybarkilder som sol og vind med sterkt varierende produksjon.

Det vi vet med sikkerhet er at å redusere vår egen produksjon av politiske hensyn vil gi drastisk lavere inntekter til velferdssamfunnet og samtidig undergrave titusenvis av lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Altså stort tap for oss som samfunn, men neppe noen gevinst for verdens klima.

Jeg er glad for at Idar Martin Herland, og alle de som jobber i petroleumsnæringen, er stolte av jobben sin. Den er viktig, både for vårt eget land og for en mer bærekraftig verden der også klimautfordringen håndteres. Kunnskapen han og andre menn og kvinner i næringen besitter er viktig for omstillingen vi er i gang med for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.

Vi har mange grunner til å være stolte over oljearbeideren – tusen hjertelig takk.