Forstår Stortinget verdien av verdiskapning?
Glenn Stangeland
23. januar 2018
Foto: NPF og privat
Forstår Stortinget verdien av verdiskapning?
Glenn Stangeland
23. januar 2018

Leserinnlegg av Idar Martin Herland, leder av Oljeindustriens Arbeidersamfunn

Hva er egentlig verdiskapning? Hva lever landet vårt av? Er industri gått av moten? 

Det lurer jeg på. Og flere med meg.

Men mange politikere lurer tydeligvis ikke på det. Det virker ofte som om det er gammeldags å snakke om industribygging, sysselsetting av egen befolkning og naturresurser. Man vil ha tomme floskler og fleksibilitet. For arbeidsgiverne. Altså; mindre regulering og arbeidervern.

I Venstre er det for eksempel stor glede for tiden. For de har både fått stoppet konsekvensutredning av LoVeSe, og ser for seg å få lagt ned landets pelsdyrnæring også.

I en diskusjon på Facebook, kom en stolt og glad Venstre-velger med følgende bevingede ord:

«Lofoten is for skiing- not for drilling»

Javel? Jeg måtte jo finne ut hva han mente. Stod han mye på vannski, til havs? Men det gjorde han ikke. Det var randonee som var tingen. Altså skiturer på fjelltoppene. Hva som var problemet med en oljerigg, langt ute i havet, når han stod på ski på fjellet, var litt uklart. Men kanskje ville det ødelegge opplevelsen hans av å ankomme urørt natur, når han kom med flyet fra Oslo?

Antageligvis vil han heller ikke da faktisk se noen rigger, men kanskje frykten i seg selv er nok? Hva vet jeg?

Den andre «gladsaken» den nye regjeringen kommer med, er at de vil legge ned pelsdyrnæringen. Mange føler sterkt når det kommer til pelsdyr, men selv skal jeg ikke gå inn i detaljer. Om jeg er for eller mot. Fordi jeg ikke har noen erfaring fra den bransjen. Jeg liker best å snakke å skrive om ting jeg har greie på. Men et paradoks jeg har lyst til å peke på, er følgende: Om målet er å avskaffe alt pelsdyroppdrett i verden, hvorfor forbyr man ikke da pels?

Det regjeringen legger opp til er at det er helt greit å selge og bruke pels. Så lenge den er produsert i et annet land. Det samme ser vi i energi politikken. Olje og gass er vi helt avhengige av. Men vi skal ikke produsere det selv.

Men hva skal vi leve av? Forstår regjeringen verdien av verdiskapning? Nylig var Erna Solberg på besøk hos Donald Trump i USA.

Om dere ser linken under her, ser dere hva «folk flest» lever av i USA.

http://didyouknowfacts.com/map-shows- largest-employer- every-state/

Dette er da en oversikt over de 50 statene i den amerikanske unionen, og viser hvilken privat arbeidsgiver som er størst.

Altså er det ikke industri verdens fremste I-land sysselsetter sin befolkning med. Men kan en nasjon leve av å selge «ræl» til hverandre, pleie hverandre eller lære hverandre den lille gangetabellen?

Det er mange år siden Trygve Hegnar proklamerte at vi ikke kunne leve av å klippe håret på hverandre.

Da jeg gikk på skolen, lærte vi om I-land og U-land. Altså industrialiserte land og underutviklede land. Det som kjennetegnet I-land, var at de hadde industri, med tilhørende industriarbeidere.

I dag ser vi at stadig flere selskaper flagger ut arbeidsplassene. Man kan si at vi eksporterer kompetanse og lønnsinntekter.

Olje og gass er en næring mange vil avvikle her i Norge. Det samme med jordbruk generelt, og selvfølgelig oppdrett av pelsdyr spesielt. Samtidig jobber mange for at vi skal eksportere mer strøm ut av Norge. Målet er å knytte strømmarkedene tettere sammen. Da vil også prisen bli jevnet ut. For oss vil det bety at prisen går opp. Det vil i sin tur føre til at vår nasjonale kraftkrevende industri ikke vil klare å overleve. For vi er et høykostland. Det viktigste konkurransefortrinnet er miljøvennlig relativt sett billig energi. Fiskeriressursene, mineralutvinning og skog er også under press. Store internasjonale konsern står klar til å «ta seg av» resursene. Slik de allerede gjør i de underutviklede landene.

Summen av alt dette er at vi her i Norge ender opp som et underutviklet land. Rikt på ressurser, men uten at vi bruker dem til å sysselsette eget næringsliv og egen befolkning.

Så derfor gjentar jeg spørsmålet: Forstår Stortinget verdien av verdiskapning?

Og; hva gjør man så for å komme oss på rett spor igjen?

Vi i Oljeindustriens Arbeidersamfunn avholdt denne uken årsmøtet vårt. Der vedtok vi fem konkrete forslag, som vi tror er en veldig god start. Som vi sier: «Nødvendig politisk vilje i praksis!»

Her er vedtakene:

1. vedtak
Konsekvensutrede oljevirksomhetens faktiske påvirkning på miljø og fisker, i modne områder.
Forslag: Man må sette i gang en konsekvensutredning, for å avdekke oljevirksomhetens faktiske miljøpåvirkning over tid. Et godt sted er området Tampen, utenfor Bergen. Eller deler av. Begrunnelse: Om man tar utgangspunkt i området Tampen, har man der hatt oljevirksomhet kontinuerlig siden 1977, med en gradvis utbygging. Alle enkeltstående utbygninger i området er vedtatt på grunnlag av konsekvensutredninger, der man forutser konkrete følger av virksomheten. Ikke minst for miljøet og fiskeri. Det ville være nyttig og lærerikt å se hva de faktiske konsekvensene er, sett opp mot hva man så for seg før utbygging. Dette arbeidet vil gi oss viktig innsikt, når man skal vurdere fremtidige utbygninger.

2. vedtak
Oljeindustriens Arbeidersamfunn stiller oss bak dette initiativet fra Naturvernforbundet og flere fagforeninger vedrørende utenlandskabler. Vern naturen,- og vern arbeidsplassene: Si nei til flere utenlandskabler! Nye kabler til utlandet vil gi svært negative konsekvenser i vassdragsnaturen vår, og de vil føre til at et stort antall arbeidsplasser forsvinner, både i privat og offentlig sektor. Vi oppfordrer alle til å være med i kampen mot nye utenlandskabler.

3. vedtak
Vedtektsendring- sammensetning av partiledelsen i Arbeiderpartiet.
Forslag: Minst en av ledelsen i partiet må ha bakgrunn fra fagbevegelsen. Enten leder, 1.nestleder, 2. nestleder eller partisekretær. Begrunnelse: Det skal ikke herske noen tvil om at Det Norske Arbeiderparti er et parti opprettet av arbeiderbevegelsen, for blant annet å iverksette, og videreutvikle det vi i dag kaller «Den Norske Modellen.» En av grunnpilarene er det organiserte arbeidslivet. Et rettferdig arbeidsliv er grunnlaget for hele vårt velferdssamfunn. I dag er organisasjonsgraden i arbeidsstyrken under 50 %, og under 50 % av dem som er organisert, er organisert i LO. LO har pr nå ca 920 000 medlemmer. Det vil si at det er like mange organiserte, utenfor LO. Derfor er det også viktig å anerkjenne alle dem som er organisert utenfor LO. Arbeiderpartiet skal være et bredt folkeparti som skal representere alle. «Alle skal med» Ny nestleder må således komme fra fagbevegelsen. Oljeindustriens Arbeidersamfunn sin kandidat til vervet, er Idar Martin Herland.

4. vedtak
Konkretisering av det grønne skiftet- øremerking av midler; resultat for Norge og verden.
Forslag: Arbeiderpartiet nedsetter et utvalg som skal konkretisere det grønne skiftet med et innhold som resulterer i industriutvikling og arbeidsplasser i Norge. Begrunnelse: Arbeiderpartiet skal i 2018 konkretisere det grønne skiftet med et innhold som resulterer i industriutvikling og arbeidsplasser i Norge, samt gir essensielle bidrag til verdens utvikling ved reduksjon i karbonavtrykket. Det grønne skiftet skal finansieres gjennom øremerking av en andel av de store inntektene som oljeindustrien tilfører staten. Partilaget Oljeindustriens Arbeidersamfunn skal bidra i dette utvalget.

5. vedtak
Arbeidsmiljøloven må revitaliseres og forbedres. Begrunnelse: Den siste tidens endringer i AML har resultert i at flere bransjer går i en retning av løsarbeidersamfunnet. Denne trenden må snues. Arbeidslivskriminalitet må få et mye større fokus, og konkrete tiltak må settes inn. Tematikken vil bli et fast punkt på de kommende styremøtene til Oljeindustriens Arbeidersamfunn også.