Skrevet av: Sivert Hamar, Account Manager, Octave

Norsk olje- og gassvirksomhet er blant verdens strengest regulerte. Det har bidratt til gode resultater på flere sentrale sikkerhetsindikatorer.

I 2002 ble det registrert 120 hendelser på norsk sokkel som kunne ha ført til storulykke. Siden 2013 har antallet ligget stabilt på rundt 30 i året, med 32 hendelser i 2024 og 34 i 2025. Antall olje- og gasslekkasjer over 0,1 kg/s har falt enda kraftigere, fra 43 i 2000 til fem i både 2024 og 2025. Det var ingen dødsulykker på norsk sokkel disse årene årene.

Likevel er det interessant å se nærmere på hendelsene som fortsatt skjer. Det som særlig skiller seg ut i Havtils granskningsrapporter fra de siste årene, er at både hendelsene og årsakene bak dem har endret karakter.

Selv når rutinene er på plass, kan folk jobbe ut fra feil eller utdatert informasjon. Det som står i systemene, stemmer ikke alltid med forholdene i anlegget. Hvis systemene i tillegg ikke snakker sammen, blir disse feilene enda vanskeligere å oppdage.

Slike feil kan være langt vanskeligere å oppdage enn at en rutine mangler. De formelle sikkerhetsrutinene kan være på plass, og personellet kan være sikkerhetsbevisste. Men noen ganger blir forskjellen mellom informasjonen og virkeligheten først synlig når en hendelse inntreffer.

Kontroll av arbeidstillatelser er et kjent svakt punkt

Se for eksempel på en hendelse på en norsk produksjonsplattform i 2023. Personellet forberedte åpning av et hydrokarbonførende system som de trodde var trykkløst, men som fortsatt var under trykk. En 34 kilo tung blindflens ble kastet om lag 1,5 meter opp i luften og traff en person. Ifølge Havtil hadde hendelsen potensial for en dødsulykke under andre omstendigheter.

Det manglet ikke formelle kontroller. Arbeid på hydrokarbonførende systemer regnes som høyrisikoarbeid og krevde derfor en arbeidstillatelse på nivå 1. Tillatelsen ble gjennomgått og behandlet i de påkrevde koordineringsmøtene før den ble godkjent. Likevel var isoleringsplanen som lå ved, laget for en tidligere jobb. Ifølge Havtil åpnet ingen det elektroniske vedlegget under utarbeidelsen, vurderingen, godkjenningen eller aktiveringen av tillatelsen.

Konklusjonen er ikke så enkel som at «folk må følge bedre med». Å vurdere en arbeidstillatelse for høyrisikoarbeid kan kreve at man forstår arbeidsordren, plasseringen i anlegget, utstyrets tagnumre, isoleringsplanen, gjeldende ventilkonfigurasjon, P&ID, tilknyttede arbeidstillatelser, samtidige arbeidsoperasjoner, gassmålinger, risikovurderingen og forholdene i felt. Denne informasjonen ligger spredt i flere systemer og dokumenter. Et stort antall arbeidstillatelser er også en kjent utfordring knyttet til menneskelige faktorer. Blant andre britiske sikkerhetsmyndigheter (HSE) har uttrykkelig advart mot dette.

Systemer som ikke snakker sammen, slipper gjennom feil som kunne vært oppdaget

Et internasjonalt perspektiv viser at problemet strekker seg langt utover Norges grenser. Mangler ved arbeidstillatelser har vært en medvirkende årsak til flere hendelser ved amerikanske raffinerier. Problemene omfatter uforenlige arbeidsoperasjoner i samme område, personell som ikke trengte å være i arbeidssonen, og tillatelser godkjent av personer uten myndighet eller kompetanse.

Teknologi har en viktig rolle når det kommer til å håndtere disse svakhetene. Varselsignalene er tilgjengelige for et datasystem lenge før de blir åpenbare for et menneske. Ofte er de også lettere for systemet å oppdage.

I den norske hendelsen ville bruken av en utdatert isoleringsplan blitt varslet om eller forhindret dersom arbeidstillatelsen hadde vært koblet til den faktiske driftstilstanden. Det forutsetter at informasjon om midlertidige isoleringer, barrierer som lekker og instrumenter som ikke er tilgjengelige, inngår i både arbeidsstyringen og skiftoverleveringen. Lærdommen handler langt mer om bedre kontroller og smartere verktøy enn om at folk må kontrollere bedre neste gang.

Slik ser en integrert systemarkitektur ut

Nettopp denne lærdommen har nederlandske Vopak, en av verdens ledende aktører innen oljeterminaler, omsatt i praksis.

Terminaloperatøren driver 77 terminaler i 23 land og hadde et lignende utgangspunkt. Arbeidstillatelser og låsing og merking av utstyr lå i separate systemer som ikke var koblet sammen. Behovet for et felles system var tydelig.

Et sentralt krav var integrasjon med selskapets EAM-løsning, Octave Attune EAM. Digitale arbeidstillatelser skulle knyttes til utførelsen av arbeidet, sammen med prosedyrer for låsing og merking, isoleringspunkter, sertifikater for gassmålinger ved arbeid i lukkede rom og risikoanalyser av arbeidsoppgavene.

For å håndtere blant annet arbeid som foregår i samme område, viser anleggsoversikten aktive arbeidstillatelser på et digitalt kart som oppdateres i sanntid. Rollefordelingen hindrer at den som oppretter en tillatelse, også godkjenner den. Systemet kan dessuten varsle om tillatelser som venter på godkjenning eller nærmer seg utløp.

Dette er et eksempel på vellykket digitalisering. Man har ikke bare flyttet informasjonen, men koblet systemene sammen og bygget inn kontroller. En slik arkitektur gjør håndteringen av arbeidstillatelser, isoleringer og sikkerhetstiltak mindre avhengig av at folk må sette sammen hele bildet av jobben fra separate dokumenter og registreringer.

Systemet kan kontrollere at informasjonen stemmer, at arbeidsflyten følges, og at nødvendig informasjon er synlig. De som kjenner anlegget, kan gjøre faglige vurderinger fremfor å måtte oppdage feil i et vedlegg.

En lærdom som gjelder alle sikkerhetskritiske prosesser

Lærdommen gjelder mer enn arbeidstillatelser. Mange sikkerhetskritiske prosesser, som skiftoverlevering, er fortsatt ikke koblet til anlegg og utstyr eller til deres faktiske driftstilstand. Norske regler om skift- og mannskapsbytte krever at informasjon om sikkerhetssystemenes status, pågående arbeid og andre forhold av betydning for HMS blir overført. Overleveringen blir svakere når informasjon om pågående arbeid, midlertidige endringer, svekkede barrierer og samtidige operasjoner ligger i separate systemer og må sammenholdes manuelt.

I dag er det operatørene som bærer denne belastningen. Når store mengder informasjon skal formidles, vil det alltid skje feil og noe vil bli oversett. Det gjelder særlig når informasjonsutvekslingen er en rutineoppgave.

Bedre koblinger til driftsinformasjon i sanntid og automatiske kontroller av at opplysningene stemmer overens, kan ikke fjerne all operasjonell risiko. Men de kan gjøre avvik synlige før en arbeidstillatelse signeres eller et nytt skift overtar. Det kan forebygge en betydelig del av disse feilene og bygge videre på sikkerhetsforbedringene næringen har oppnådd gjennom et kvart århundre.

Les mer her!