Dette tallet gir grunn til bekymring for flere enn Petoro-direktøren
Glenn Stangeland
8. mars 2019
Dette tallet gir grunn til bekymring for flere enn Petoro-direktøren
Glenn Stangeland
8. mars 2019

Det er snakk om store tall og mange nuller når Petoro presenterer sine resultater. 

2018 endte med et resultat på 120 milliarder kroner. 33 milliarder mer enn i 2017, og selskapets beste på fem år. 

Siden oppstarten i 2001 har statens eget oljeselskap overført 1900 milliarder kroner til statskassen. 

Erstattet 16 prosent av det som ble produsert

Men det var likevel ett tall som var urovekkende lavt da direktør Grethe Moen la frem resultatet. Og som vil forbli lavt i årene som kommer. Nemlig reserveerstatningsgraden. 

I 2018 var den på magre 16 prosent. Det betyr at selskapet bare har klart å erstatte 16 prosent av oljen og gassen de produserte i fjor med nye reserver. 

– Tallet er lavt og gir grunn til bekymring, medgir Moen. – Troll fase 3 ville hevet dette tallet betraktelig, men der var reservene allerede bokført fra tidligere, sier hun. 

Ressurser blir til reserver den dagen rettighetshaverne tar en beslutning om bygge disse ut. I 2018 var Johan Sverdrup fase 2 det største enkeltprosjektet som ble besluttet. 

Det er også verdt å merke seg at nedskriving av reserver vil påvirke regnestykket negativt. 

Petoro-direktør Grethe Moen. (Foto: Emile Ashley)

Utsalg har skapt hull i porteføljen

Med få store utbyggingsprosjekter i porteføljen, er det liten grunn til å tro at tallet vil stige de neste årene. Snarere tvert imot. 

– Staten kan velge å beholde akkurat de lisensene man vil og kan således velge fra øverste hylle. Har man bommet i utvelgelsen når man står med så få nye utbyggingsprosjekter?

– Det vil jeg ikke mene noe om. Men faktum er at flere av lisensene og funnene som er blitt bygget ut de siste årene, ble solgt ut av SDØE-porteføljen ved privatiseringen av Statoil i 2001. Eksempler på dette er Skarv, Goliat, Gina Krog, Aasta Hansteen og Ærfugl. Dette har vært med å skape et hull i prosjektporteføljen som vi forvalter, sier Petoro-direktøren.

Grand og Wisting

– Hvilke større prosjekter kan bidra til å øke reserveerstatningen de neste tre-fire årene?

– Wisting er et spennende prosjekt, blant annet på grunn av beliggenheten nord i Barentshavet. Et grunt reservoar gjør feltet utfordrende å bygge ut, men partnerskapet har jobbet godt og funnet gode løsninger, sier Moen.

De utvinnbare volumene for Wisting-funnet ble nylig oppjustert til 440 millioner fat olje. Det nåværende konseptet for utbyggingen er en FPSO med havbunns produksjonssystem med 19 produsenter og 15 vanninjeksjonsbrønner. To FPSO-konsepter, en med sirkulært skrog og en med skipsskrog, blir studert og lisensen forventer å ta endelig konseptvalg i 2020.

– Grand er et annet stort prosjekt som vil øke reservene og forlenge levetiden til Grane-feltet.

Investeringsanlaget for Grand-prosjektet er per i dag på 17 milliarder kroner. Prosjektet skal etter planen passere milepælen DG2 i april i år. En endelig investeringsbeslutning er varslet i 1. kvartal 2020. Anbefalt utbyggingsløsning er en subseatilknytning til Grane som innebærer boring av totalt 24 brønner, 22 enkle og to multilaterale, fordelt på fire brønnrammer. Forventede reserver er antatt å være 29,6 millioner standard kubikkmeter olje, som tilsvarer 186 millioner fat.