Flytte eller kutte utslipp ved elektrifisering? Se statsrådens svar!
Glenn Stangeland
21. november 2018
Foto: FrP
Flytte eller kutte utslipp ved elektrifisering? Se statsrådens svar!
Glenn Stangeland
21. november 2018

Carl I. Hagen (FrP) stilte olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) følgende skriftlige spørsmål:

Vil elektrifisering av Edvard Grieg-feltet fjerne CO2 utslipp eller kun flytte slike utslipp til et annet sted hvor oljen/gassen benyttes, og hva er kostnaden pr tonn CO2 for reduserte utslipp på Edvard Grieg-feltet når alle merkostnader ved elektrifiseringen tas med i regnstykket og hva er prisen for å kjøpe godkjente CO2 kvoter, og hvor mange kullkraftverk er under planlegging og konstruksjon i Kina og India?

Her er statsrådens svar:

CO2-utslipp fra norsk petroleumsvirksomhet er underlagt EUs kvotesystem for klimagasser. Oljeselskapene på norsk sokkel vil dermed på lik linje med bedrifter i EU bidra til å redusere kvotepliktige utslipp med 43 pst. fra nivået i 2005 innen 2030. Det prinsipielle grunnlaget for et kvotesystem er at de samlede utslippene er bestemt i kvoteperioden. Det betyr at reduserte utslipp et sted innenfor systemet motsvares av økte utslipp et annet sted. I et slikt system er den eneste direkte måten å redusere utslippene på å redusere antallet kvoter. Kvoteprisen i det europeiske kvotesystemet har de siste par månedene variert mellom 15-25 euro per tonn. I tillegg betaler oljeselskapene en CO2-avgift som utgjør ca 450 kroner per tonn.

Det ble gjort beregninger av kostnaden per tonn redusert utslipp av CO2 på norsk kontinentalsokkel ved kraft fra land til Edvard Grieg-feltet i forbindelse med selskapenes arbeid med plan for utbygging og drift (PUD). Dette var en del av bakgrunnen for at departementet godkjente utbyggingsplanen for Grieg-feltet i juni 2012 med drift basert på kraftgenerering på plattformen fra produksjonsstart. Samtidig stilte departementet ved sin godkjenning blant annet vilkår om at dersom en områdeløsning for kraft fra land til den sørlige delen av Utsirahøyden realiseres, skal Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning og legge til rette for å dekke hele sitt kraftbehov med kraft fra land, med mindre departementet av særskilte årsaker bestemmer noe annet. Før departementet godkjente utbyggingsplanen ble det, på vanlig måte, forelagt Stortinget. I 2014 besluttet Stortinget at det skulle etableres en områdeløsning for kraft fra land som omfatter blant annet Grieg-feltet. Beregninger av tiltakskostnader skjer på beslutningstidspunkter. Det er allerede besluttet at Grieg-feltet skal ha kraft fra land. Departementet sitter derfor ikke nå med en beregning av kostnaden per tonn redusert utslipp på norsk kontinentalsokkel som følge av at Grieg-feltet skal få tilført kraft fra land i 2022.

Vedrørende kullkraftverk i Kina og India skriver det internasjonale energibyrået (IEA) i World Energy Outlook 2018 at det er 62 GW ny kullkraft under bygging i Kina og 50 GW i India. Antallet kullkraftverk er ikke oppgitt, men med en antatt gjennomsnittlig størrelse på om lag 800 MW, tilsvarer dette om lag 140 kullkraftverk under bygging i de to landene til sammen. Videre skriver IEA at på verdensbasis ble det tatt investeringsbeslutning for om lag 32 GW kullkraft (om lag 40 nye kullkraftverk) i 2017.