Loading
Klassekampen publiserte mandag 3. juni en sak hvor medlemmer i Industri Energi uttrykker bekymring for forslag til nye regler om innaskjærs arbeidsdykking som akkurat nå er ute på høring. Vi setter pris på innspill i høringsfasen, og det er viktig at alle mulige konsekvenser av et forslag blir belyst. Dessverre inneholder artikkelen i Klassekampen en del faktafeil.
Det hevdes i artikkelen at forslaget vil innebære 605 ekstra arbeidstimer i året. Dersom man leser hva som faktisk foreslås, ser man at det foreslås å sette en grense for hva som maksimalt kan tillates av gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid som er akkurat lik det som følger av arbeidsmiljøloven for den typen skiftarbeid som er vanlig i dykkevirksomhetene. Vi vet at arbeidstid er en viktig faktor som har betydning for sikkerhet og helse i arbeidslivet generelt, og vi vet at forsvarlige arbeidstidsordninger er av særlig stor betydning ved risikofylt arbeid som dykking. Vi tar derfor gjerne mot innspill om klarere og bedre regulering av arbeidstiden, men det blir helt feil å framstille dette forslaget som en betydelig oppmykning sammenlignet med gjeldende praksis.
Når det gjelder tilsyn, er det enda ikke tatt stilling til hvordan tilsynsaktiviteten skal organiseres. Sjøfartsdirektoratet har uansett lang erfaring med å føre tilsyn med skip, rederiers sikkerhetsstyring og sjøfolks arbeids- og levevilkår.
Uavhengig av hvordan tilsynsaktiviteten blir organisert er vi opptatt av å ha et nært samarbeid med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet på dette området, slik vi har med andre myndigheter på andre områder med overlappende ansvar.
Det er også viktig å få fram at forslaget til nye regler ikke innebærer noen kursendring. Systemet i Norge er og har alltid vært slik at arbeid om bord i skip er adskilt fra arbeid på land med egne vernebestemmelser spesielt tilpasset det å jobbe til sjøs. Når det kommer til dykking har domstolene konsekvent sagt at når dykking utføres av mannskapet, er det sjøfartslovgivningen som gjelder. At problemstillingen har aktualisert seg nå, og at behovet for nye regler innenfor sjøfartslovgivningen har blitt ekstra synlig, skyldes bl.a. økt aktivitet i havbruk og nye måter å organisere tjenestetilbudet på ved at flere virksomheter organiseres som rederidrift. Sjøfartsdirektoratet og Arbeidstilsynet har tatt konsekvensen av denne utviklingen, og foreslår i fellesskap regler for å sikre at alle som dykker har samme arbeidsrettslig vern. Det er ingen oppmykning eller svekkelse av vernet, men tvert imot en klar forbedring fra dagens situasjon, hvor mange dykkeoperasjoner innaskjærs skjer uten at noen myndigheter kan stille detaljkrav til gjennomføringen.
Høringsforslaget er publisert på Sjøfartsdirektoratets nettsider. Høringsfristen er 26. juli 2019, og vi oppfordrer alleinteresserte til å lese gjennom forslaget og komme med innspill.
Bjørn Pedersen, avdelingsdirektør i Sjøfartsdirektoratet
Werner Dagsland, seniorrådgiver, regelverk og avtaler, i Sjøfartsdirektoratet