Norge åpner for å ta hele CCS-regningen på minst 11 milliarder kroner
Olje- og energidepartementet har formidlet til EU at det ikke er et ufravikelig krav med pengehjelp for å gå videre med CO2-rensing i Norge.
En kostnad på minst 11 milliarder kroner for utbygging og fem års drift. Det er den økonomiske realiteten Norge står overfor hvis drømmen om karbonfangst og -lagring (CCS) skal gå i oppfyllelse.
Prestisjeprosjektet er så dyrt at Norge nærmest har tryglet EU om hjelp til finansiering. Men svaret fra EU har latt vente på seg.
Nå viser hittil ukjente dokumenter at Olje- og energidepartementet også har åpnet for å gjennomføre prosjektet uten økonomiske bidrag fra Brussel.
Møte i juni
NTB har fått innsyn i et referat fra et møte mellom Olje- og energidepartementet, Oslo kommune og EUs energidirektorat DG Ener 20. juni i år.
Der kommer det fram at DG Ener hadde spørsmål om kostnadene knyttet til CCS, og at det ble diskusjon om økonomisk støtte fra EU. Et spørsmål var om slik støtte er nødvendig for at Norge skal kunne treffe en investeringsbeslutning i 2020, slik planen har vært.
«OED formidlet at betydelig finansiell støtte fra EU ikke er et ufravikelig krav fra myndighetenes side, selv om det er sterkt ønskelig», heter det i referatet.
Nye takter
Tidligere har Norge formidlet overfor EU at investerings- og driftskostnadene ved CCS er så høye at det «sannsynligvis er for dyrt for ett land å gå videre med et prosjekt alene».
Men olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) fastholder at betydelig økonomisk støtte fra EU aldri har vært noe ufravikelig krav.
– Det er helheten som er viktig, sier Freiberg i en skriftlig kommentar til NTB.
Tre veier til målet
Freiberg viser til en gjennomgang av prosjektet i revidert nasjonalbudsjett fra 2018. Der heter det at det er «avgjørende at statens forventede kostnader i prosjektet blir redusert fram mot investeringsbeslutning».
Dette kan oppnås på tre måter:
* ved at prosjektkostnadene presses ned
* ved at industriselskapene som skal delta i prosjektet, tar en større del av regningen
* eller ved at Norge får pengehjelp fra utlandet, for eksempel fra EU
EU-kommisjonen har for sin del signalisert at CCS-prosjekter kan få store pengesummer i støtte i framtida. Men første runde med prosjektutlysninger holdes ikke før til høsten neste år.
Usikker prislapp
Norges plan er å fange CO2 fra industrien og pumpe den ned under havbunnen.
To industrianlegg er med i diskusjonene: Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortums varmeanlegg i Oslo. Forhandlinger er i gang med begge to om hvor stor del av regningen de skal ta selv.