Nye krav kan gjøre rensing av ballastvann til god butikk
Thomas Førde
1. februar 2019
Jorunn Seglem, daglig leder i Haugesunds-firmaet Kbal. (Foto: Thomas Førde)
Nye krav kan gjøre rensing av ballastvann til god butikk
Thomas Førde
1. februar 2019

I snart 14 år har de arbeidet med teknologi for rensing av ballastvann, men først neste år kan det bli produksjon og markedsføring av utstyr i større skala.

Det vesle selskapet Kbal i Haugesund har i dag fem ansatte og leier i tillegg inn fagfolk etter behov. Men selskapet er i vekst og skal i inneværende halvår levere tre og igangsette to anlegg for rensing av ballastvann.

Kbal eies av samme hovedeier som står bak tankskipsrederiet Knutsen OAS. Det vil si skipsreder Trygve Seglem og hans familie.

Hittil har Kbals renseanlegg hovedsakelig blitt installert om bord i Knutsen-rederiets nye bøyelastere og gasstankskip (LNG-carrier). Totalt 11 renseanlegg er til nå installert.

Nye jobber

–Vi vil vente med en mer omfattende markedsføring av våre anlegg til de siste tester og godkjenningsprosedyrer i forhold til internasjonale krav er blitt gjennomført, sier daglig leder i Kbal, Jorunn Seglem. Men hun legger til at testene har gitt svært lovende resultater og at arbeid med strategi for markedsføring og plan for organisering av produksjonen som følger, nå tar seg opp. 

Hun er foreløpig tilbakeholden med å si noe konkret om hvor mange nye jobber produksjonen kan gi lokalt på Haugalandet.

Originale løsninger

Rensemetoden hos Kbal går i korte trekk ut på at ballastvannet brått blir utsatt for raskt trykkfall til vakuum etterfulgt av UV-stråling.

–Vår løsning har få bevegelige deler, har lite fotavtrykk, er enkelt å installere og krever lite vedlikehold, sier Seglem. Hun legger til at Kbals løsning trolig vil bli mest etterspurt fra rederier med større tankskip, både nybygg og brukte skip.

– Større tankskip trenger å kunne behandle store mengder ballastvann i løpet av relativt kort tid, sier Seglem.

Ingrid Knutsen er en avbøyelasterne i flåten til rederiet Knutsen OAS som har Kbal renseanlegg for ballastvann installert om bord. (Foto: Knutsen OAS)

Gikk på land i ventetiden

Den store utfordringen i det lange og møysommelige utviklingsarbeidet bak Kbals rensemetode, har vært skiftende krav internasjonalt.

– Når vi har gjennomført de foreskrevne tester og godkjenninger, kommer det brått nye og reviderte krav, sier Kbals-sjef, Jorunn Seglem som er utdannet sivilingeniør innen Ship Science ved University of Southampton.

Selskapet hun leder ble formelt etablert i 2009,men ideutviklingen og teknologiutviklingen startet fem år tidligere under ledelse av sivilingeniør Per Lothe. Han har senere tilpasset og markedsført Kbals rensemetode til bruk på land blant annet i oppdrettsnæringen. Minst ett slikt anlegg er nå installert ved et større smoltanlegg i Vindafjord.

– Erfaringene vi gjør med Kbals anlegg i oppdrettsnæringen er også svært nyttige i det videre utviklingsarbeidet for anlegg som skal brukes til sjøs, sier Seglem.

Nei til spredning av mikroorganismer

Bakgrunnen for utviklingsarbeidet var at FN’s skipsfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) i 2005 vedtok en konvensjon som skulle forplikte alle skip i internasjonal fart til å installere renseanlegg for ballastvann.I følgene gjeldende regler skal alle fartøy med bruttotonnasje over 400 tonn, som kan føre ballastvann og er sertifisert for internasjonal fart, ha et godkjent renseanlegg om bord. Hovedregelen er at dette må være på plass innen 2024. Målet er å hindre uønsket spredning av marine mikroorganismer som kan skade miljø og økosystem,om de slippes ut i nye område av verdenshavene. Flere selskaper og fou-miljø,

Slik ser hoveddelen av renseanlegget ut, plassert om bord i en av Knutsen-rederiets bøyelastere. (Foto: Knutsen OAS)

også norske, satte tidlig i gang med utvikling av tekniske løsninger for rensing av ballastvann. Man så et stort internasjonalt marked som ville åpne seg straks alle skip fikk pålegg om å installere renseanlegg.

 

Rederier på gjerdet

Men godkjenningsprosessene i IMO går tregt. Et visst antall skipsfartsnasjoner må godkjenne eller ratifisere konvensjonen før den kan bli iverksatt. Selv om land som Norge ratifiserte så tidlig som i 2006, ble konvensjonen ikke satt ut i livet før i september 2017. Rederiene har i mellomtiden sittet på gjerdet og ventet til påbud skulle tre i kraft før de investerte i renseutstyr. Utviklere og leverandører av renseutstyr har i ventetiden måttet redusere bemanning og latt seg kjøpe opp for å overleve.

Særegne USA-krav

For å komplisere bildet ytterligere kom US Coast Guard med enda strengere rensekrav enn IMO. For å bli godkjent etter US Coast Guards krav måtte Kbal gjennom nye runder med krevende utvikling og verifisering. Ifølge de amerikanske kravene måtte for eksempel mikroorganismer bli drept etter å ha passert renseprosessen. Det var ikke nok at de blir gjort formeringsudyktige, slik IMO krever. Etter press fra mange kanter, vedtok Senatet i USA i november i fjor å lempe på kravene, slik at de lignet mer på IMOs.

Dermed skulle en tro at alle floker var løst? Men ifølge Jorunn Seglem i Kbal kan amerikanske myndigheter fortsatt stille særegne krav til testprosedyrer. –Vi er spent på hva US Coast Guard legger fram i sitt forslag til hvilken metode de vil bruke for sin typegodkjenning. Men på grunn av at den amerikanske administrasjonen for tiden er stengt, har intet forslag kommet foreløpig.

På toppen av det hele har IMO kommet med reviderte krav som skiller seg fra tidligere krav hovedsakelig ved at det nå kreves at systemet er kommersielt før testingen starter. Samtidig stiller IMO strengere krav til at testene gjennomføres uten tilstedeværelse av leverandør.

Godkjenningsprosedyren som Kbal nå gjennomgår etter de reviderte IMO-kravene og US Coast Guards typegodkjenning, er ifølge Seglem tid-og ressurskrevende.

– Vi har i forkant av testingen gått grundig til verks for å lage en omfattende testplan som skal gjøre Kbal i stand til å tilby et rensesystem med optimal og energieffektiv drift, uavhengig av av i hvilket farvann behandlingen av skipets ballastvann utføres, sier Jorunn Seglem.

Kbals renseanlegg er også tatt i bruk i lakseoppdrettsanlegg på land. Her studererlakseoppdretter Øyvind Haraldseid fra Bremnes Seashore, til venstre, vakuumreaktoren til Kbal sammen med Jan Kåre Helvik fra Level Solutions. (Foto: Thomas Førde)