Stavanger-investorene forvalter milliarder: – Ser god butikk i olje og gass i flere tiår
Glenn Stangeland
23. oktober 2019
Helge Tveit, til venstre, og Einar Gamman. (Foto: Glenn Stangeland)
Stavanger-investorene forvalter milliarder: – Ser god butikk i olje og gass i flere tiår
Glenn Stangeland
23. oktober 2019

EV Private Equity, med hovedkontor i Stavanger, forvalter milliarder av kroner for sine investorer. Brorparten står i leverandørselskaper innen olje og gass.

Hver måned vurderer de mellom 30 og 50 selskaper for nye investeringer. Bærekraft og lave utslipp er blitt et viktig kriterium i vurderingene, men administrerende direktør Helge Tveit har liten forståelse for dem som hevder investeringer innen olje og gass vil bli ulønnsomme innen kort tid.

– Selv i 2-gradersscenariet i Parisavtalen er det et udekket energibehov i 2040 som tilsvarer tre til fem ganger oljeproduksjonen til Saudi-Arabia per i dag. Det er umulig å si akkurat hvordan energimiksen blir, men vi kommer garantert til å trenge både vind, sol, naturgass og olje. Jeg tror alt ligger til rette for god lønnsomhet i olje- og gassindustrien i flere tiår fremover, sier Tveit.

EV Private Equity styrer unna prosjekter knyttet til tungolje og tjæresand, og Tveit medgir også at selskapet nå trør varsomt når det kommer til investeringer i teknologi som skal brukes innen leting.

– Der må vi prise inn den politiske risikoen, for eksempel for at leterefusjonen fjernes, sier han.

24 selskaper verdt over 4 milliarder kroner

Selskapet har i dag en portefølje på 24 selskaper med en totalverdi på over fire milliarder kroner.

Nedturen de siste årene har sørget for at dette er litt flere enn ønsket, men ifølge Tveit vil noen snart bli solgt.

– Til den prisen dere ønsker?

– Ja. De budene som er kommet inn er veldig bra.

Blant selskapene EV Private Equity nå eier, finner vi Halfwave, Add Energy, FourPhase, Well Connection, Fotech, Geoteric med flere.

– En trend er at vi investerer mer i selskaper med spisskompetanse innen digitalisering og kunstig intelligens.

Kravene er at selskapene må ha ett eller flere patent i bunn. De må tilby eksklusive produkter eller unike løsninger.

– Det er en forsvarsmekanisme som er viktig for å bevare lønnsomheten i dårlige tider.

Schlumberger sine tær

Historien om investeringsselskapet fra Stavanger startet tilbake i 1999. Petroleumsingeniør Helge Tveit mente arbeidsgiveren BP Amoco burde investere i mindre selskaper som drev med teknologiutvikling. Han jobbet med prosjektet i et drøyt år, men husker fortsatt responsen da han skulle argumentere for satsingen på hovedkontoret i London:

«We don´t want to step on the toes of Schlumberger».

– Men jeg hadde allerede forelsket meg i ideen. Dette var noe jeg bare måtte få realisert, sier Tveit.

Han fikk med seg Ole Melberg, som var administrerende direktør i Smedvig, og sammen startet de Energy Ventures og opprettet selskapets første fond i 2002.

Norske Ferd og Umeo var tunge investorer i det første fondet. Sammen med statsteide Argentum Fondsinvesteringer. Etter hvert har utenlandske investorer tatt mer og mer over.

– Det var Oles genistrek. Han hadde tatt Smedvig på børs i New York og hadde fokus på internasjonal vekst fra første dag. Nå kommer 95 prosent av kapitalen fra internasjonale investorer.

I mai 2015 døde Ole Melberg. Tveit mistet sine forretningspartner og selskapet mistet sitt «fyrtårn».

– Dette var en av Oles mange bragder å bygge opp og profesjonalisere denne organisasjonen. Og det lyktes han med. Denne profesjonaliseringen gjorde at det var mulig for oss andre å drive videre etter at han falt fra, sier Tveit.

Endret strategi og skiftet navn

Selskapet deres het lenge Energy Ventures. Men en omlegging av strategien sørget også for at et navnebytte var fornuftig.

– Det ble for høy risiko å investere i oppstartselskaper. Nå krever vi at selskapene vi kjøper oss inn i har lønnsom drift. Dermed forlot vi venture-markedet, og da var det naturlig at navnet også ble endret. Det var litt slitsomt å begynne alle møter med en 15 minutters forklaring av hvorfor Energy Ventures ikke investerte i venture-selskaper.

Med et minstebeløp på 10 millioner dollar, er det en begrenset investorgruppe selskapet henvender seg til.

– Amerikanske universiteter er faktisk den vanligste investoren i våre fond. Mange av disse institusjonene forvalter store summer, og vi står for diversifiseringen i investeringene deres, kall det gjerne krydderet. Forsikringsselskaper er en annen typisk investor, sier Tveit.

Slik tjener selskapet penger

EV Private Equity har startet fem fond. To er avsluttet, mens tre fortsatt lever. Historisk sett har det gått mellom tre og fire år mellom oppstarten av hvert fond. Nå er det to år siden forrige oppstart, EV Private Equity V.

– Hvor stor har avkastningen vært på fondene som er avsluttet?

– Det er ikke offentlig informasjon. Men vi hadde ikke fått investorer til nye fond dersom vi ikke leverte gode resultater.

Inntektene til morselskapet kommer fra et forvaltningshonorar på 2 prosent av kapitalen samt en opsjon (carried interest) på 20 prosent av overskuddet etter at investorene har fått tilbake sine innbetalte beløp pluss 8 prosent avkastning.

Forretningsadresse på Guernsey

EV Private Equity består av flere norske aksjeselskap, men de norske regnskapstallene forteller likevel ikke hele historien. Fondene har nemlig forretningsadresse på Guernsey.

Og her har Tveit et aldri så lite hjertesukk:

– Denne typen offshorekontoer forbindes ofte med skjulte formuer og hvitvasking. Kriminalitet må selvsagt avdekkes og straffes, men for oss handler det om å kunne konkurrere om internasjonal kapital. Det handler ikke om å oppnå nullskatt. Kundene våre betaler skatt i sine respektive hjemland, og dersom vi driftet alt fra Norge, måtte flere av dem betalt dobbel skatt. Først i Norge, deretter i hjemlandet. Dette gjelder alle land som Norge ikke har en skatteavtale med.

Men det er ikke bare dobbelskatt som er problemet. Tveit mener selskapet ville tapt kampen om de internasjonale investorene dersom alle disse måtte sette seg inn i og følge norske skatteregler.

– Et skattesystem kan endres. Det ligger en politisk risiko der. Som når man får en finansminister fra SV, for eksempel. Denne risikoen er de færreste internasjonale investorene villige til å ta.

[annonse]

OPERATØRKONFERANSEN
STAVANGER 6.-7. NOVEMBER