Da INTSOK ble etablert for snart 30 år siden var Jens Stoltenberg næringsminister og lanserte initiativet på en delegasjonsreise til Baku i Aserbajdsjan, der jeg hadde gleden av å delta. Siden har det private og statsstøttede selskapet hjulpet store og små norske eksportbedrifter til å finne fotfeste på internasjonale markeder.
Helt uventet ble så støtten for 2026 på 45 millioner strøket i sin helhet under budsjettforhandlingene på Stortinget. Nå står Norwegian Energy Partners (NORWEP) i fare for å måtte nedlegges.
Det er så man nesten ikke tror at det er sant. NORWEP har i en årrekke vært et av de halvoffentlige organene som faktisk fungerer (50 prosent er finansiert av det offentlige, resten med tilskudd fra næringen). Gjennom 3.000 forretningsmøter hvert år har de hjulpet norske bedrifter, som nå eksporterer varer og tjenester for over 200 milliarder kroner årlig. NORWEP er spesielt viktig for mindre bedrifter, som er i flertall, og som ikke har store kontorer i utlandet, og heller ikke automatisk kan henge i halen på gigantene som Equinor og Aker Solutions.
Med den nødvendige omstillingen til fornybar skulle man tro at småpartiene i tutti-frutti samarbeidet innså verdien av internasjonale kontakter. Dessverre synes forståelsen for næringslivet å være svært begrenset i denne leiren.
Kritikken fra store og små aktører innen norsk olje har vært unison, men foreløpig har det ikke endret på noe.
«NORWEP er en privat stiftelse, og styret må vurdere konsekvensen når det offentlige tilskuddet faller bort i 2026», slår Aps Mani Hussaini fast.
Når man med et pennestrøk avvikler et av de mest velfungerende offentlige virkemidlene kan man virkelig lure på hva den fremtvungne kommisjonen for omstilling fra oljen egentlig skal drive med. Eksport er det i hvert fall ikke.