Skogsvekst, direkte CO2-fangst og liknende kan redde klimaet og skape større rom for olje og gass.
Utfasing av olje og gass vil ikke redde klimaet, men undergrave verdens energiforsyning, hvis det skjer raskere enn man kan bygge ut fornybar energi. Det er i dag bred enighet om at det er svært usannsynlig at verden vil nå klimamålene med den politikk man forventer. Dette fremgår både av en IPCC-rapport1 og av IEA-rapporter. Det er altså grenser for hvor raskt fornybar energi kanbygges ut og hvor langt andre «kutt» i utslipp kan bringe oss. Derfor trenger vi nye virkemidler som kan fullføre energiomstillingen på en enklere og billigere måte enn å forsøke å erstatte all fossil energi med fornybar energi.
Løsningen er negative utslipp, som innebærer at man fjerner og lagrer CO2 fra atmosfæren (NET = Negative Emission Technology). Olje og gass kombinert med negative utslipp gir oss klimanøytral energi som vi kan fortsette å bruke så lenge den er konkurransedyktig. Jo mer vi kan få frem av negative utslipp, jo mer sannsynlig er det at vi vil nå klimamålene, fordi vi ikke trenger å gjennomføre noen full overgang til fornybar energi. Det argumenteres i denne artikkelen for at NETs snarest mulig må komme med i kvotemarkedene, slik at det blir lønnsomt å iverksette NETs-prosjekter.
På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 forpliktet landene seg til å komme «godt under to grader» langsiktig oppvarming, sammenlignet med førindustriell tid, men de la til at de også ville «tilstrebe» å komme ned til 1,5 grader.
Den gangen hadde man ingen oversikt over konsekvensene av det nye målet. Det Interstatlige Klimapanelet (IPCC) ble derfor bedt om å utrede hva som var forskjellen på hvordan de to målene ville påvirke klimaet, og hva som skulle til for at verden skulle nå 1,5 grader.
IEAs klimascenario nærmest umulig
I rapporten (SR1.5) tegnet IPCC et svært dramatisk bilde av den klimamessige forskjellen mellom de to målene. 1,5-gradersmålet har derfor i praksis allerede utkonkurrert togradersmålet. Men samtidig viste rapporten hvor ekstremt krevende det er å nå dette målet.
Det Internasjonale Energibyrået (IEA) la i sin publikasjon Energy Technology Perspectives 2017 frem scenarioet B2DS (Beyond 2 Degrees Scenario), der verden har 50% sjanse for å kommeunder 1,75 grader.
IEA sa selv om dette scenarioet:
«Deployment of clean energy technologies, inclusive of those currently available and in the innovation pipeline, is pushed to its maximum practical limits across all key sectors»2. Det heter også at dette scenarioet «implies that all available policy levers are activated throughout the outlook period in every sector worldwide»3.
Dette er som å si at B2DS er et teoretisk scenario som i praksis ikke kan realiseres. Ingen tror velat alle mulige tiltak vil bli gjennomført for alle sektorer over hele verden.
IEA bekrefter derfor at det er grenser for hvor raskt vi kan bygge ut fornybar energi.
45% kutt i 2030 utenkelig
SR1.5 påpeker at det globalt vil kreves rundt 45% utslippskutt fra 2010 til 2030 dersom man skal holde seg innenfor karbonbudsjettet som holder den langsiktige temperaturveksten under 1,5 grader 4. Det virker imidlertid ikke særlig realistisk, når IEAs uhyre krevende B2DS-scenario ikke klarer å komme lenger enn til 35% kutt over samme tidsrom.
Etterspørselen etter olje stiger ustoppelig. I sin oljemarkedsrapport i mars 2019 skrev IEA at noen etterspørselstopp for olje fortsatt ikke er synlig i horisonten. Nedgang i etterspørsel som følge av elektriske biler og energieffektivisering blir mer enn spist opp av økt bruk av olje innen petrokjemi og flytrafikk.5
Aftenpostens klimajournalist Ole Mathismoen skrev 9. oktober 2018 i artikkelen «Vi må suge ut CO₂ fra atmosfæren» at «alle vet at det er utenkelig at verden skal klare å kutte CO₂-utslippene med 45% innen 2030, sammenlignet med hva de var i 2010»6.
Negative utslipp helt nødvendige
Videre skrev Mathismoen om forskergruppen bak IPCC-rapporten: «De vet nemlig bedre enn noen at 45% kutt er utenkelig. Oppskriften deres er klar: Vi må fjerne gamle utslipp fra atmosfæren. Vi må suge det ut og deponere det under jordskorpen.»
Forskerne mener altså at vi kommer til å overskride karbonbudsjettet i 2030. Men det betyr ikke at «vi bare har 11 år igjen for å redde kloden», som mange sier. Det betyr bare at vi passerer det tidspunkt da vi fortsatt kan nå det langsiktige klimamålet ved hjelp av «kutt» alene. «Kutt» er alle metoder for å redusere utslipp: Overgang til fornybare energikilder og kjernekraft, energiøkonomisering, regnskogsvern, CCS (karbonfangst og -lagring) for industri og kraftverk, m. v.
Når vi ikke kommer frem med «kutt», må vi finne på noe annet. Da er den eneste mulighetennegative utslipp eller «NETs» (Negative Emission Technologies). Med dette menes allemenneskelige tiltak for å fange og lagre CO2 fra atmosfæren, herunder tiltak for å forsterke naturlige prosesser. «Karbonsluk» brukes om både naturlige prosesser (som går sin gang uansett) og menneskelige tiltak.
Det er dette IPCC har innsett. Går det for mye karbon opp i atmosfæren, må vi sørge for å ta minst like mye ned. SR1.5 er derfor tydelig på at det må satses sterkt på NETs. Faktisk har SR1.5 tatt med små eller store bidrag fra NETs i alle sine scenarioer.
Noen tenker seg at man skal vente med NETs inntil vi faktisk har overskredet karbonbudsjettet. Men det har jo ingen hensikt å vente. Jo tidligere vi kommer i gang, jo større sjanse til å nå målene. Og hvis en eller flere av NET-teknologiene viser seg å være billigere enn de dyreste kutteteknologiene, får vi mer for pengene og dermed råd til å gjøre mer.
NETs + olje/gass = utslippsfri energi
Noen mener også at NETs bare skal brukes til å «rydde bort» de overskytende utslippene fordi energiomleggingen går for langsomt. Men det er en altfor begrenset betraktningsmåte. Når NETs kombineres med olje eller gass (kull bør i alle fall fases ut), får vi utslippsfri energi som er like klimavennlig som fornybar energi. Selv om man i begynnelsen tenker seg at NETs er noe som «retter opp en feil», er det ingen ting i veien for å bruke olje og gass som utslippsfri energi så lenge det skal være. Det er bare et spørsmål om hva som er mest konkurransedyktig og best egnet til ulke formål.
Både sol/vind og olje/gass har ekstrakostnader som må dekkes i et nullutslippssamfunn. Sol og vind gir ustabil energi som må jevnes ut med enorme batterier eller andre lagringsformer. Olje og gass vil kreve enten anlegg for karbonfangst og lagring (CCS, typisk for gasskraftverk) eller en kombinasjon med NETs (mobile og mindre utslippskilder). Hva som blir billigst er ikke sikkert, men sannsynligheten taler for at det blir et mangfold av energikilder og fangstmetoder.
Mange forskningsrapporter
Det har de siste årene vært stor interesse for NETs. Det er produsert mange forskningsrapporter, herunder flere som inneholder anslag for både volumer og kostnader. Det er for det meste de samme metodene som går igjen i de ulike rapportene, men det er stor spennvidde og storusikkerhet.
To av rapportene skiller seg ut, fordi de er «metastudier» som bygger på tallrike enkeltstudier i henholdsvis USA og Europa, og utarbeidet i regi av landenes vitenskapsakademier:
* «Negative Emissions Technologies and Reliable Sequestration: A Research Agenda.» National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine (NAS). Washington, oktober 2018. Dette arbeidet var sponset bl. a. av det amerikanske energidepartementet, National Oceanic and Atmospheric Administration, og Environmental Protection Agency.
* «Negative emission technologies.» European Academies´ Science Advisory Council (EASAC). Februar 2018. EASAC er fellesorganisasjonen for alle vitenskapsakademiene I EU, Norge og Sveits. EASAC trekker på forskningen i disse landene og lager rapporter som skal godkjennes av de nasjonale akademiene. Rapportene inngår som underlag for EUs beslutningsprosesser.
NAS-rapporten konkluderer med at NETs vil måtte spille en betydelig rolle dersom målene for klima og økonomisk vekst skal nås. Allerede NETs som er økonomisk tilgjengelige i dag (se nedenfor) vil kunne fange og lagre en betydelig andel av utslippene. Umodne teknologier har et meget stort potensial hvis de blir konkurransedyktige og forsvarlige. Rapporten anbefaler derfor at det så snart som mulig iverksettes et omfattende forskningsprogram for å fremme også umodne teknologier.
EASAC-rapporten understreker at NETs ikke er noen mirakelkur. Verden må forsterke sin innsats for utslippskutt. Rapporten medgir imidlertid at verden vil trenge alle mulige virkemidler for å nå klimamålene. Allerede nå kan NETs gi et mindre bidrag. Også EASAC anbefaler at man bør forsterke insentivene for eksisterende NETs (særlig påskoging) og for forskning på å redusere kostnader og energibruk for umodne NETs.
På høy tid
Det er på høy tid at det blir fokus på NETs. Hittil har nesten all oppmerksomhet vært rettet mot å «kutte», men for klimaet er det likegyldig om man hindrer et CO2-molekyl i å komme ut iatmosfæren, eller fjerner ett som allerede er der.
Faktisk er NETs et helt logisk svar på klimautfordringen. Karbon sirkulerer naturlig mellom mange store reservoarer: Jord, planter, dyr og mennesker, atmosfæren, havet, sedimenter og fossile lagre.
Klimaproblemet oppstår ved at vi henter ut og brenner fossile energiressurser (kull, olje, gass) mye raskere enn de dannes. Dermed tilføres atmosfæren mer CO2 pr år enn tidligere, og CO2 hoper seg opp. Det fører til at også CO2-strømmene som går tilbake fra atmosfæren til de andre reservoarene vokser, bare ikke like mye. Grovt sett tar de naturlige strømmene unna halvparten av det menneskene tilfører. Dermed økes lagringen, særlig i skog, jord og hav 7 . Disse naturlige prosessene kan forsterkes, slik at en større del av utslippene blir «sendt tilbake» til de andre reservoarene.
Ved å ta i bruk NETs får man mange flere virkemidler å velge mellom for å beskytte klimaet. Da kan man la markedet velge de mest kostnadseffektive, slik at man får mer klimaforbedring for pengene.
Når IPCC advarer så sterkt om at vi uten nok bruk av NETs vil skyte over målene, og de fremste forskningsinstitusjonene i Europa og USA vil ta NETs i bruk snarest mulig, må vi forvente at politikerne snart vil sette NETs mye høyere på dagsorden.
NETs inn i kvotemarkedene
Ingen av de to rapportene går noe særlig inn på hva slags virkemidler som må tas i bruk for at NETs skal bli tatt i bruk i stort omfang, og for at privat næringsliv skal se seg tjent med å bruke penger på FoU og investeringer.
I store deler av verden er det gode insentiver for kutt. Den som slipper ut CO2 må enten slutte med det eller kjøpe utslippskvoter (eventuelt betale avgift). Samtidig brukes subsidier og andre ordninger som gjør det lønnsomt å bygge ut fornybar energi. Det er imidlertid bare noen få steder det er innført insentiver for NETs. Naturligvis er det ingen som vil fange inn og grave ned CO2 for egen regning.
Men for samfunnet er verdien av fanget karbon like stor som den antatte kostnaden ved utslipp. Det er like fornuftig av samfunnet å sørge for at «fangstmannen» får betalt som at den som slipper ut må betale.
Det kan man oppnå ved å inkludere NETs i kvotemarkedene eller avgiftsordningene. Det er allerede mange kvotemarkeder på plass, og flere er planlagt.8 New Zealand har et kvotemarked som allerede omfatter skogreising, som er en viktig og absolutt moden kilde til negative utslipp.
Når NETs tas inn i et kvotemarked, vil de som fanger CO2 få seg tildelt sertifikater som kan omsettes i dette markedet, og gi kjøperen rett til tilsvarende utslipp. Dette vil være en radikal økonomisk forbedring som straks vil skape etterspørsel og sette fart i NETs-investeringer og i forskning og utvikling av umodne teknologier.
Det vil også være fornuftig å gi umodne NETs i hvert fall noen av de fordelene som fornybar energi mv har hatt i utviklings- og kommersialiseringsfasen (FoU-støtte, investerings- og driftsstøtte o l).
Måling og addisjonalitet
En betingelse er naturligvis at de negative utslippene kan måles med rimelig nøyaktighet, og at det kan godtgjøres at de kommer i tillegg til naturlige opptak som ville ha funnet sted likevel (addisjonalitet).
Det er vanskelig å finne faglige utredninger om dette unntatt for påskoging. Disse finner at det kan være krevende, men fullt mulig, å oppfylle betingelsene. Det gjøres også i praksis i New Zealand, der påskoging er del av kvotemarkedet.
Myndighetene må selvsagt stille som betingelse for å utstede sertifikater at betingelsene kan oppfylles, men også selv bidra til å utvikle måle- og verifikasjonsmetoder.
Siden det kan hende at noen former for negative utslipp ikke lar seg måle på en tilfredsstillende måte, er det en fordel at man utreder flest mulig ulike teknologier – modne og umodne.
Raskere klimabeskyttelse
Et viktig poeng er at prisen på sertifikater vil synke etter som NETs fases inn i kvotemarkedet. Mange prosjekter for negative utslipp – særlig påskoging – er ganske billige (se NAS, side 5). Derfor vil dette tilbudet vokse raskt i begynnelsen og presse kvoteprisen ned. Dermed kan myndighetene redusere salget av utslippskvoter raskere.
Ytterligere utslipp må i sin helhet dekkes med NETs. Totale nettoutslipp vil derfor falle raskere med NETs enn uten NETs.
Taket til null
Når staten ikke lenger selger sertifikater, vil sertifikater kjøpt fra NETs være den eneste mulige kilde for utslippsrettigheter. Dette garanterer at alle utslipp blir dekket inn gjennom fangst fra atmosfæren. Utslippstaket er derfor satt ned til netto null. I denne situasjonen kan man trygt ha mye olje- og gassvirksomhet 9 uten skade for klimaet.
Kostnadseffektivt
Innenfor et kvotemarked er negative utslipp en fullgod «rensemekanisme» for en tilsvarendemengde utslipp fra fossil energi. Forbindelsen oppstår ved at brukere av fossil energi må kjøpe sertifikater av produsentene av negative utslipp (NETs).
Kostnadene ved å fjerne utslipp fra atmosfæren blir dermed overført (internalisert) til utslippskilden, i pakt med prinsippet «forurenser betaler».
Denne økonomiske forbindelsen mellom utslipp og rensing er like sikker som den fysiske forbindelsen mellom et kraftverk og et anlegg for karbonfangst og -lagring (CCS).
På denne måten blir det reell konkurranse mellom «ferdigrenset» olje, gass, kull og andre utslippsfrie energikilder, forutsatt at også andre samfunnsmessige kostnader blir internalisert, og ikke dekket av staten. Dette gjelder f. eks. kostnader til batterier eller annen lagring for variabel kraft fra sol og vind. Det vil også bli konkurranse mellom ulike kombinasjoner av energiproduksjon og negative utslipp.
På denne måten får vi både den mest kostnadseffektive sammensetningen av energiforbruket og den rimeligste produksjonen av negative utslipp.
NETs med kjent teknologi
NAS-rapporten identifiserte fire modne teknologier som er klare til storskala bruk, til kostnader som er konkurransedyktige med utslippskutt (herunder fornybar energi)10:
* påskoging * bedre skogforvaltning * BECCS – bioenergi med fangst og lagring * endringer i jordbrukspraksis som øker karboninnholdet i jord
I tillegg kommer en rekke umodne teknologier. Disse omfatter direkte kjemisk fangst fra atmosfæren, dyrking av havet og strandsoner, og mineralisering av CO2. (Det siste handler om spredning over dyrkbar jord av visse mineraler som fanger opp CO2, eller kanalisering av CO2-holdig vann gjennom sprekker i bergarter som fanger CO2). Noen av disse metodene kan ha et stort potensial, men er i dag for dyre. Direkte kjemisk fangst er i kommersiell bruk enkelte steder, men i liten skala.
Påskoging
Den enkleste NET-teknologien er bruk av fotosyntesen, dvs. trærs eller andre veksters (mose, våtmark, alger) evne til å trekke CO2 ut av atmosfæren, bruke karbonet som byggemateriale, og frigjøre rent oksygen.
Påskoging (nyplanting, fortetting) er en velkjent og rimelig «teknologi». Skogbrukerne blir tildelt CO2-sertifikater, år for år, inntil de nye trærne er hogstmodne. Det vil de være nær et tidspunkt da fortsatt vekst gir mindre opptak enn hogst og nyplanting. Denne perioden kan f. eks. bli 100 år.
Ved at skogsdrift får en ny funksjon som leverandør av negative utslipp, vil det fra dette tidspunkt bli en stor økning av produsert mengde trevirke og skogsavfall. Prisene på skogsprodukter vil derfor falle, og da vil sannsynligvis etterspørselen vokse.
En vesentlig del vil bli solgt til formål som bygningsmateriale, energi, karbonbasert kjemisk industri etc. I noen tilfeller, som energi, vil karbonet bli frigjort som CO2 med en gang, mens trevirke i bygninger kan forbli bundet i nye 100 år. Dette er i stor grad de samme formålene som trevirke går til i dag. Gitt at alle utslipp fortsatt vil håndteres av CCS, kvotemarkeder eller andre ordninger, kan vi regne med at også «annengenerasjonskarbonet» blir fanget og lagret.
En annen del av trevirket vil forbli usolgt. Dette karbonet kan f.eks. lagres varig under jorden som trekull (ved hjelp av pyrolyse). Trekull er hovedsakelig karbon og lagres i fast form. Dette burde bli mye lettere og billigere enn lagring av flytende CO2 som trekker med seg to oksygenatomer for hvert karbonatom. Trekull er også et virksomt jordforbedringsmiddel. Prosessen er ikke 100% effektiv og avgir noe CO2, som vil kunne kreve kvotekjøp eller CCS.
Avhengig av bruksmåten vil det før eller senere bli større eller mindre kostnader knyttet til sluttdisponeringen av karbon. Optimaliseringen av systemet vil nok kreve en del omtanke, men det har vi 100 år på.
Påskoging bør unngås der det kan føre til store albedoreduksjoner. Albedo er mål på refleksjonen av sollys som skinner på et område. Hvis skogen erstatter åpne flater som blir snødekt om vinteren eller av andre grunner er lysere enn skogen, blir albedo svekket. Det kan føre til at klimagevinsten ved skogsveksten tapes ved at mer solvarme absorberes av skogen.
En annen sidevirkning som trekker i motsatt retning består i at trær skiller ut en type stoffer (biogenic vapours) som former partikler (aerosoler) gjennom kjemiske reaksjoner. Disse blir kjerner for dannelse av skyer som skygger for solen. Dette er påvist av CERN (European Organization for Nuclear Research) i 201411 .
Begge disse effektene bør klarlegges og tas hensyn til når NETs skal inkluderes i kvotesystemene. Det kan hende at tildeling av sertifikater bør gis fradrag/tillegg for albedo/aerosoler.
Bedre skogs- og jordbruksdrift
Skogbruket er i rask teknologisk utvikling og blir mer effektivt, f. eks. ved at det blir mulig å benytte trær som gror raskere og fanger mer CO2.
Bedre skogforvaltning kan være å la trærne vokse lenger før hogst, raskere og tettere nyplanting etter hogst, bedre tiltak mot insektangrep, brann, etc., ulike tiltak for å øke innholdet av karbon i jordsmonnet (eller unngå tap) o. l. (se nedenfor om hogstavfall).
En rekke former for bedre forvaltning av jordbruksarealer kan også øke CO2-bindingen pr år (se NAS s 67 ff). Et eksempel er å dyrke jord uten pløying. Dette vil ofte øke lønnsomheten pga innsparte pløyekostnader, samtidig som jordsmonnet forstyrres mindre og bygger opp mer karbon 12.
Stor spennvidde
NAS-rapportens gjennomgang av en rekke underkilder viser at anslagene for hvor mye CO2 som kan fanges og lagres ved hjelp av påskoging varierer fra 2,7 til 17,9 gigatonn (Gt) CO2 årlig, avhengig av arealtilgang, karbonpris og andre insentiver. EASAC nevner bare én kilde. Den finner et usikkerhetsområde på 4-12 Gt CO2/år.
På høye nivåer kan arealbehovet ifølge begge bli såpass stort at påskogingen vil konkurrere med matproduksjon. Høyere matvarepriser vil stimulere til økt effektivitet og innovasjon i landbruket, men kan også ramme fattige forbrukere så hardt at regulative tiltak for å reservere areal for jordbruk vil bli nødvendig.
Underkildene til NAS finner et spenn på 1,1-9,2 Gt CO2 årlig fra bedre forvaltning av eksisterende skog, og 1,5-8 Gt fra bedre jordbruksforvaltning. EASACs kilder anslår 2-11 Gt fra begge samlet.
Til sammen gir dette en spennvidde på 5-35 Gt CO2 årlig for disse tre formene for NET.
BECCS
Bioenergi med CCS (BECCS) er en type NET som de siste årene har vakt stor interesse. Det sentrale elementet i BECCS er et ordinært varmekraftverk eller varmeanlegg som fyres med biomasse. Biomasse som forbrennes fører til utslipp som er sammenlignbare med utslipp fra kull. Utslippene forutsettes fjernet med et CCS-anlegg.
Biomassen kan komme fra biologisk avfall av alle slag, herunder fra hogst som finner sted for å dekke andre behov. Den kan også komme fra skog som hogges spesielt for å brukes til bioenergi, eller fra ettårige vekster, alger o. l.
Bruk av biomasse fra avfall regnes som et meget godt tiltak, siden det antas at avfallet ellers ville råtnet eller blitt brent, og karbonet unnsluppet som CO2. Innsamlingen av avfallet regnes som den første fjerningen av CO2, mens CCS-anlegget på energiverket er den andre. Dermed fjernes CO2 to ganger, og sammen blir dette BECCS. NAS har et anslag på 3,5-5,2 Gt CO2/år fra avfallsbasert BECCS (NAS side 79).
Skal man høyere enn dette, må man hogge mer skog og bruke hele treet. Til sammen anslås da et praktisk og økonomisk BECCS-potensial på 10-15 Gt/år.
Det som gjør hogstbasert BECCS til en NET, er at man antar at de trærne som hugges ned (f. eks. for å produsere pellets) erstattes av nye trær som får vokse seg minst like store. Dette er den ene fjerningen av CO2. Den andre skjer som før i CCS-anlegget.
Store muligheter
Selv om vi begrenser bidraget fra BECCS til de avfallsbaserte 3-5 Gt CO2/år, blir det samlede mulighetsområdet for alle fire veletablerte teknologier 8-40 Gt/år.
For sammenligning var de samlede energirelaterte utslippene ca 33 Gt CO2 i 2017. Av dette kom ca. 18 Gt fra olje og gass.
Har optimistene rett, kan disse fire NETs-teknologiene balansere ut alle energiutslipp og mer til. Men det er både usannsynlig og unødvendig. Vi kan fortsatt vente sterk vekst i vindkraft og solkraft. Men, som beskrevet foran, er det svært usannsynlig at vind og sol kan gjøre jobben alene.
NAS tror ikke på de mest optimistiske NETs-anslagene, men lager sitt eget anslag på ca. 10 Gt CO2 årlig for de fire modne teknologiene. Dette bygger på strenge forutsetninger om at fangst og lagring må utføres «trygt og økonomisk», og bygge på eksisterende kunnskap og kjent teknologi. Med «trygt» menes at virksomheten ikke har betydelige sosiale, økonomiske eller miljømessige skadevirkninger (som f. eks. arealbruk som fortrenger matproduksjon eller ødelegger biologisk mangfold).
Prosjektene for påskoging og bedre skogpraksis har lave kostnader (mindre enn USD 20/t CO2). Bedre jordbrukspraksis har dels lave og dels middels (USD 20-100/t CO2) kostnader, mens alle BECCS-prosjekter har middels kostnader.
En annen forutsetning for anslaget fra NAS er antatte «praktiske problemer», som at det er vanskelig å overtale skogbrukere og bønder til å implementere ny forvaltningspraksis, at det er krevende å samle inn biologisk avfall til BECCS, etc.
Dette er problemer som typisk overvinnes ved at fanget karbon eller CO2 inkluderes i kvotemarkedene. Det er lite som er bedre egnet til å overtale folk til å forbedre sine virksomheter enn å belønne resultatene finansielt. Det er lett å se for seg søppel, kvist og kvas, spredt over store områder, som neppe vil finne veien til noe BECCS-verk uten at noen får betalt for å samle det inn – slik flaskepanten førte til at tomflaskene forsvant fra naturen.
Inklusjon av NETs i kvotemarkedet burde derfor få lokket frem mange flere prosjekter, og få mer fart i forskning og utvikling, slik at anslaget på 10 Gt fra modne teknologier kan økes.
At modne metoder for negative utslipp innen rimelig tid kan dekke opp mot halvparten av verdens energirelaterte utslipp på 33 Gt/år virker derfor slett ikke usannsynlig. I tillegg kommer hva man kan få ut av en rekke andre mulige metoder som i dag regnes som umodne. Dette vil være mer enn nok til å oppnå klimamålene.
Hvordan vil bruken av NETs fordele seg?
IPCC viser i SR 1,5-scenarioene BECCS som den dominerende type negative utslipp, med bare mindre bidrag fra påskoging og andre tiltak innenfor jord- og skogbruk. BECCS krever at det investeres i ny bioenergiproduksjon, dvs at det blir mindre plass til andre energikilder, som olje og gass.
Denne fordelingen er imidlertid ikke begrunnet, og motsies av NAS-rapporten, som viser lavere kostnader og høyere potensial for de andre modne NET-tiltakene til sammen, enn for BECCS. Den viser også et stort mulighetsrom for påskoging alene.
Det er flere konkurranseulemper for BECCS i forhold til påskoging etc:
* BECCS må omfatte et varmekraftverk med CCS-anlegg. Hvis det finnes billigere kraftproduksjon, blir dette en kostnadsulempe for BECCS som NET-tiltak.
* CCS er i dag ikke regnet som en moden teknologi. Vesentlige kostnadsreduksjoner er nødvendige, og det er ventet å ta tid. Påskoging kan starte med en gang.
* De andre modne metodene (bedre jord- og skogbrukspraksis) er såpass enkle og rimelige at det er grunn til å tro at de vil utløses raskt, så snart finansielle insentiver kommer på plass.
På den annen side vil BECCS fra avfall ha god konkurransekraft, siden fjerningen blir belønnet med salgbare sertifikater.
Det virker derfor rimelig å anta at påskoging etc. vil ha klare konkurransefordeler sammenlignet med BECCS som ikke er avfallsbasert. I så fall vil kombinasjonen påskoging etc. og fortsatt bruk av olje og gass, sammen med avfallsbasert BECCS, stå sterkt som et alternativ til å dekke den delen av energiforbruket som det blir for vanskelig eller for dyrt for fornybar energi å dekke.
Oppsummering
1. Det er en voksende erkjennelse av at man ikke vil klare å nå klimamålene bare ved metoder som kutter utslipp (vindkraft, solkraft, kjernekraft, energiøkonomisering m v).
2. Verden kommer da til å slippe ut for mye CO2, og det blir nødvendig å hente CO2 tilbake fra atmosfæren ved hjelp av negative utslipp (NETs).
3. Når man først innser at vi må ta i bruk NETs, er det best å starte med en gang. Det vil utvide virkemiddelbruken og gjøre gjennomføringen av klimapolitikken mer kostnadseffektiv (fordi flere metoder deltar i konkurransen).
4. Den beste måten å ta i bruk NETs på, er å inkludere disse i kvotemarkedene. Negative utslipp vil da bli belønnet med sertifikater som kan selges i kvotemarkedene. (I avgiftsbaserte systemer belønnes fanget CO2 lik avgiften på utslipp.) Det må stilles betingelser om målbarhet og om verifikasjon av at fangsten virkelig kommer i tillegg til naturlige prosesser.
5. Alle slags utslippskilder vil bli å regne som nullutslippskilder når de som er ansvarlige for utslippene må kjøpe NETs-sertifikater. Dette tilsvarer CCS, unntatt at utslippskilde og fangstanlegg er koblet sammen finansielt, ikke fysisk. (For små, mobile kilder, som biler, vil drivstoffdistributøren stå for sertifikatkjøpet, og kostnadene blir veltet over på sluttbruker.)
6. Når NETs kommer med i kvotemarkedene, vil tilbudet av kvoter/sertifikater øke. Dermed vil prisen synke. Myndighetene kan da redusere salget av utslippskvoter, og prisen stiger igjen. På denne måten vil nettoutslippene synke raskere og klimamålene nås tidligere.
7. Når staten slutter å selge sertifikater, er kvoteområdet blitt et netto nullutslippsområde. En del av energiforsyningen vil da komme fra fossil energi med utslipp som enten blir fanget av CCS-anlegg eller nullet ut av negative utslipp. Andre deler vil komme fra fornybar energi og atomkraft. Fordelingen vil bestemmes av konkurranseevnen til de ulike energiformene når alle kostnader regnes med. Fossil energi må bære kostnadene til CCS eller NETs-sertifikater, mens fornybar energi må dekke kostnader til lagring av kraft m v.
8. Dette fører til den mest kostnadseffektive sammensetningen av energiforbruket, og til at de billigste NETs-kildene vil bli utnyttet.
9. NETs-metoder som i dag anses som modne har et teknisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt potensial som med dagens teknologi er anslått til rundt 10 Gt CO2/år, eller ca. en tredjedel av alle energirelaterte utslipp (33 Gt/år). Dette er ikke utnyttet, grunnet bl. a. praktiske og økonomiske hindringer – særlig at NETs stort sett ikke har adgang til kvotemarkedene.13
10. Basert på et stort antall studier som har mindre strenge forutsetninger, kan mulighetsrommet for moden teknologi utvides til 8-40 Gt CO2/år.
11. I tillegg finnes det en rekke teknologier som i dag anses som umodne, på grunn av teknologi, økonomi, manglende konsekvensanalyse o. l. (Bl. a. direkte kjemisk fangst av CO2 fra atmosfæren, dyrking av havet og kystområdene). Det er høyst sannsynlig at noen av disse kan modnes og tas i bruk. Potensialet vil i så fall bli betydelig større.
12. Inkludering av NETs i eksisterende og kommende kvotesystemer vil derfor medføre mange fordeler:
* Netto klimautslipp vil kunne reduseres raskere, og det blir lettere å nå klimamålene.
* Sammensetningen av energiforbruket vil bli mer kostnadseffektivt.
* Den totale virkemiddelbruken i klimapolitikken vil bli rimeligere.
* Mange av NETs-metodene innebærer fordeler for jord- eller skogbruk.
* Mindre naturinngrep fra vindkraft o l.
* Norge og andre olje/gass-produserende land får muligheter til å utnytte større deler av sine ressurser og trekke fortsatt nytte av petroleumsnæringen som teknologibase.
——————–
Fotnoter
1 Intergovernmental Panel for Climate Change (IPCC): «Special Report on Global Warming of 1.5 °C» http://www.ipcc.ch/report/sr15/ . Oktober 2018. Vanlig brukt forkortelse: SR1.5.
2 ETP17, side 24.
3 ETP17, side 8.
4 Rapportens side SPM-15. Andre scenarioer viser noe større eller mindre kutt.
9 Kullbrukere kan også kjøpe sertifikater, men må forventes belastet med andre typer restriksjoner og avgifter. Det er bred enighet om at kull uansett vil fases nesten helt ut.
