Standardisering ligger i delingsprinsippet – ikke hos løsningsleverandør

Kommentar av Henrik Heggland, NSG Digital

I artikkelen , setter Petro.no-redaktør Glenn Stangeland ord på manges bekymring rundt digitalisering i olje- og gassbransjen.

I artikkelen viser han til at det på èn konferanse snakkes om og presenteres utallige forskjellige digitale løsninger og han drar en interessant parallell til historien om FMC Technologies som måtte holde seg med 27 forskjellige gulmalinger på grunn av bransjens manglende evne til å standardisere gulfargen på subseautstyr. Artikkelen går langt på vei i å stille det betimelige spørsmålet: Svekker de utallige digitale initiativene olje- og gassbransjens evne til å standardisere?

Jeg forstår godt hvorfor spørsmålet blir stilt og min oppfattelse er at mange kloke hoder i bransjen deler redaktørens bekymring. Tross dette mener jeg det blir feil å rette søkelyset mot de digitale initiativene på samme måte som det, i historien om FMC Technologies, ville være feil å stille spørsmål ved «de mange malingsleverandørene». Det er olje- og gassbransjen (med operatørene i spissen) som må sette dagsorden for hvordan man skal evne å standardisere på tvers av løsninger og dataplattformer.

Det er min personlige oppfattelse at dette må skje gjennom en mye mer utforskende modell i stedet for å konkludere rundt standardisering uten først å ha utforsket hvordan
man, gjennom bruk av data, kan utfordre dagens modeller og verdikjeder. Da er det naturlig at første punkt på endringsagenda er tilgjengeliggjøring, kontroll og bruk av data. For meg så er det nettopp dette de mange digitale initiativene først og fremst representerer. Neste naturlige punkt er samhandling og deling av data – på tvers av operatører og leverandører.

Dette er på ingen måte en original tanke, men noe som det begynner å bli bred konsensus om rundt i bransjen. Karl Johnny Hersvik, CEO i AkerBP satte fokus på nettopp deling av data i sitt innlegg på årskonferansen til Norsk Olje og Gass. Karl Johnny påpekte at data har den unike evnen til å øke i nytteverdi desto mer dataen deles og kombineres med stadig nye datakilder. Videre har Statoil, med sin OMNIA-plattform og andre gode initiativer, for lengst satt dette på agendaen.

Det er her reisen mot standardisering starter – det å dele data for å sikre forbedring og nye forretningsmodeller i hele verdikjeden. For å oppnå dette er det viktig at flere jobber mot å utvikle «morgendagens gulfarge».

Selv om dette kanskje er vel og bra, har fortsatt redaktøren et poeng i sitt argument om at bransjens digitale reise minner mer om et kappløp mellom selskapene for å sikre at nettopp «deres løsning» blir den nye bransjestandarden. Her ligger nøkkelen i å forstå at man må skille mellom løsninger og data. Det er forståelig at man ikke intuitivt skiller mellom dette, og det er kanskje her vi famler?