Er forretningsmodellen i oljeservice i endring?
Glenn Stangeland
30. mai 2018
Er forretningsmodellen i oljeservice i endring?
Glenn Stangeland
30. mai 2018

Kommentar av partner og advokat Lars Kristian Wulff Myklebust i Hammervoll Pind

«Tja» er vel svaret på spørsmålet i overskriften.

Oljeservice har gjennomgått en rekke endringer de siste årene, i takt med et skrikende behov for omstilling etter hvert som oljeprisen og lønnsomheten sank. Blant annet samarbeider en del av de større oljeserviceselskapene tettere med oljeselskapene
og har tatt på seg større ansvar og risiko for prosjekter og drift.

Vi har i en tidligere artikkel skrevet om hvordan de mindre aktørene kan posisjonere seg til å ta en større del av verdikjeden.

I en nylig publisert rapport fra EY tas det til orde for at hele forretningsmodellen i oljeservice må endres og at det er store gevinstmuligheter gjennom nye måter å samhandle på og nye tanker rundt hvordan kontrakter inngås.

Leverandørene må tilpasse seg endrede forventninger og ta de nødvendige grep for å tilby attraktive modeller. Faktisk går rapporten så langt som å si at operatørselskapene ikke har gjort tilstrekkelige strukturelle grep for å redusere kostnader, og at derfor leverandørene må ta ansvaret med å sikre at olje- og gassindustrien forblir attraktiv.

Onde tunger vil kanskje derfor hevde at operatørselskapene er bedre til å kreve endringer enn å gjøre endringer?

Ifølge rapporten vektlegger kundene standardisering, lavere totalpris, alternative kommersielle modeller, risikodeling og integrerte tjenester.

Når bunnen i markedet nå er passert for denne gang, blir spørsmålet om det er gjort tilstrekkelige grep i tide og om viljen til endring hos leverandørene fortsatt er like sterk. Mantraet de siste par årene har gått ut på skape varige endringer, men forbedringer er ofte lettest å jobbe med når man «må».

De som også i fortsettelsen er mest offensive og endringsvillige vil bli vinnerne. Får vi en utvikling hvor leverandører i større grad påtar seg å levere pakkeløsninger og tjenester i stedet for produkter («equipment-as-a-service») så ligger det potensiale i at leverandøren som kan utstyret best har ansvar for driften mens kunden kan redusere sin oppfølging av leveransen.

Leverandørene kan ikke ta ansvar for denne endringen alene. De gode løsningene må utvikles i fellesskap, da er det også lettere for leverandørene å påta seg mer risiko. Gode og balanserte kontrakter, med nye insentivmodeller og nytenkning rundt eierskap og ansvar vil være en del av dette.